Startstreken

Ord er ikke bare ord når jeg skal skrive dem. De skal passe sammen med andre ord og de ordene skal igjen passe sammen med de ordene og jeg må passe på at jeg ikke gjentar meg selv for ofte og at setningene ikke starter likt.
-Ord!
Av og til river jeg meg i håret av dem! Jeg er så bestevenn med dem inne i hodet mitt, helt til jeg skal ha dem ned på papiret. De oppfører seg nesten som en elsker jeg skal være naken med for første gang. Hvordan føles de? Kommer de til passe sammen, kommer de til å like hverandre? Kommer de til å passe sammen med meg og mine ideer, mine tanker om hvordan jeg vil de skal være?
Vil de føle seg flaue og litt brydde eller vil de strutte av selvtillit?
Jeg følger linjene og fasongene på hver bokstav med blikket, nesten kjærtegnende, litt undersøkende. Jeg vil vite alt om dem.

----

Jeg har hengt opp flere ulike bilder over skrivebordet mitt. Til inspirasjon. Så enkelt. Og så forbanna vanskelig. Hvert bilde har en historie. Noe jeg vil huske eller noe jeg vil lære. En stemning, en følelse, en farge eller melodi. Rett i glaninga har jeg en tegning av Fredrik Skavlan, av en hai som sitter på brygga sammen med en mann med baderingen sin under armen. Mannen sier til haien; -Nei, du skal ikke "vente å se hva jeg gjør". Skal du bade eller skal du ikke?
Gamle lesere husker kanskje min nesten aller største frykt: Hai.
Jeg ser hai i innsjøer, i bekker ... til og med i badebasseng. Når jeg er i vann, må jeg sette i gang den rasjonelle tankegangen med tvang. -Nei, det finnes ikke hai her. Pust inn. Pust ut. Pust inn. Pust ut. Så overtar frykten og jeg beiner inn de to meterne til land og når jeg snur meg ser jeg ryggfinnen forsvinne ned i det store dypet. Når jeg snur meg igjen er det bare de små krusningene etter meg selv og min egen panikk langt der inne på grunna.
Det er sånn jeg har det nå. Angående bokstavene. De har blitt ganske store og skremmende til å være små fislebokstaver str ca 12. Jeg må finne igjen det rasjonelle med andre ord. De biter ikke fingertuppene av meg når jeg trykker på en tast. Kulepennen spiser seg ikke innover armen min når jeg trykker den ned mot det hvite papiret. Pust inn. Pust ut.

Note to self; -Skriv for faen. Kos deg.