Svalestupet

Denne dagen inneholdt tørre sviende øyne, voldsom aggresjon, romantiske ideer, apati, trang til å rømme, innsatsvilje, redsel, lengsel, irritasjon, sorg, latter, sol, regn, en herlig ny fargerik veske, jeg gjorde meg liten, jeg gjorde meg litt større, jeg lot som ingenting, jeg kastet stein så langt jeg fikk dem, jeg bet meg i leppa og jeg lo så tårene rant, jeg sa nei og mente ja, jeg var taus, jeg snakket litt og jeg ønsket det meste av verden pokker i vold og vel så det. Det er forsåvidt helt greit at denne dagen er over. Selv om den hadde sine høydare og gullkantede øyeblikk.
På enden av den tørre brygga der venter noe fruktbart.

Klar, ferdig...

Jeg tror jeg har vurdert å slette denne bloggen unevnelige mange ganger det siste halvannet året, men når det har kommet til stykket har jeg jo ikke klart det. Ubestemmelig har fingrene mine ligget slapt på tastaturet, mens jeg har stirret tomt på Solskyggene. Sol-skygge-sol-skygge-sol...
Livet mitt tok retninger jeg knapt trodde var mulig og det var lett å nedprioritere bloggingen.
Pc og nett hadde tatt altfor stor plass og tid i flere år, og jeg ville bort og ut fra boksen og ut i livet. Det gjorde jeg.
Jeg ristet av meg ubehagelige nettmennesker, jeg ble frisk, jeg begynte å jobbe, fant en av verdens fineste menn, dro på skrivekurs i Italia, fikk nye venner, og har blitt avhengig av å være ut i naturen. -Hvilken klisje! "Liker skogen og fjellet." Det er takk og lov ingen kontaktannonse jeg er ute med. Jeg har bare gjenoppdaget at jeg elsker skogen.
Jeg begynte forsiktig å surfe over gamle blogger jeg pleide å lese og som jeg brått forlot uten forklaringer av noe slag, men oppdaget at flere dem ikke har blitt oppdatert på 1 år, 6 mnd osv. Det var altså flere som forsvant ut av bloggesfæren på samme tid. Noen er gudskjelov fortsatt der, noen husket jeg egentlig ikke, og det er haugevis med andre fine blogger jeg nettopp har oppdaget. At Tante Grønn ikke lenger er der på samme måten gleder meg enormt! Sånne årsaker liker vi! Benken vår står der allikevel.
Det er rart med bloggepause, det føles litt som på å begynne helt på nytt. Mye er jo helt nytt, livet leker mer, rettere sagt jeg leker mer, samtidig som jeg fortsatt er komplekse og svært sammensatte meg.
Hurra for nye begynnelser!

Go´værsliste, del 2.

- Gode hårdager.
- Og dager som jeg generelt føler meg vakker.
- Å sove godt.
- Når jeg hører noe helt nytt i en fin tekst jeg har hørt mange ganger før.
- Skogstur i striregn.
- Skogstur i solskinn.
- Ok, skogsturer med vidt spekter.
- Tenke tilbake på uken i klosteret i Italia.
- Å være varm på hender og føtter. (Dette er ikke selvfølgelige ting.)
- Datterens latter.
- Kaste fiskesprett.
- Kvesse blyanter.
- Å ha noe å se fram til. Hellas f.ex.
- Karis blogg. Kattene hennes lager fortsatt engler i snøen.
- Ordentlige knuseklemmer av mennesker jeg er glad i.
- Evnen til å fantasere og drømme.
- Å kunne krype under dyna i verdens beste seng og vite at varm hud er kun cm unna.

Fortsettelse følger plutselig...

Svarte katten og drømmefangeren.

Av og til ringer stillheten svart i ørene. Jeg skulle ønske den ropte at jeg skal komme ut å leke blant nattskyggene og de svarte kattene som smyger seg lydløst langs husveggene på raske myke poter.
I stedet slipper jeg taket i hånden som holder min og står opp fra den varme senga, setter de nakne føttene på det kjølige gulvet og går ut av mørket.
Tid står aldri stille, den lever. Selv i nattemørket. De mest ensomme timene passerer mens jeg gjør ingenting. Jeg burde skrevet lister. Jeg burde fange noen av ordene som blir tenkt, sagt og vist. Jeg burde tapetsert veggene med dem og sittet midt på gulvet og lese dem om og om igjen, helt til jeg kunne dem utenat, helt til de overdøvet den svarte stillheten som ringer hardt i ørene.
Jeg burde la meg selv falle, fordi jeg vet at jeg aldri kommer til å la meg selv slippe taket.
Drømmefangere har den effekten.

Go´værsliste.

- Rekeaften med gode venninner.
- Utenlandsgave fra Italia.
- Postkort som overraskende ligger i postkassa.
- Gummistøvler med røde lisser og englemotiv.
- Skogsturer med tøff mann og kul bikkje.
- Datter som tør å skille seg ut.
- Kjæreste som vinker fra sofaen.

To be continued...

Startstreken

Ord er ikke bare ord når jeg skal skrive dem. De skal passe sammen med andre ord og de ordene skal igjen passe sammen med de ordene og jeg må passe på at jeg ikke gjentar meg selv for ofte og at setningene ikke starter likt.
-Ord!
Av og til river jeg meg i håret av dem! Jeg er så bestevenn med dem inne i hodet mitt, helt til jeg skal ha dem ned på papiret. De oppfører seg nesten som en elsker jeg skal være naken med for første gang. Hvordan føles de? Kommer de til passe sammen, kommer de til å like hverandre? Kommer de til å passe sammen med meg og mine ideer, mine tanker om hvordan jeg vil de skal være?
Vil de føle seg flaue og litt brydde eller vil de strutte av selvtillit?
Jeg følger linjene og fasongene på hver bokstav med blikket, nesten kjærtegnende, litt undersøkende. Jeg vil vite alt om dem.

----

Jeg har hengt opp flere ulike bilder over skrivebordet mitt. Til inspirasjon. Så enkelt. Og så forbanna vanskelig. Hvert bilde har en historie. Noe jeg vil huske eller noe jeg vil lære. En stemning, en følelse, en farge eller melodi. Rett i glaninga har jeg en tegning av Fredrik Skavlan, av en hai som sitter på brygga sammen med en mann med baderingen sin under armen. Mannen sier til haien; -Nei, du skal ikke "vente å se hva jeg gjør". Skal du bade eller skal du ikke?
Gamle lesere husker kanskje min nesten aller største frykt: Hai.
Jeg ser hai i innsjøer, i bekker ... til og med i badebasseng. Når jeg er i vann, må jeg sette i gang den rasjonelle tankegangen med tvang. -Nei, det finnes ikke hai her. Pust inn. Pust ut. Pust inn. Pust ut. Så overtar frykten og jeg beiner inn de to meterne til land og når jeg snur meg ser jeg ryggfinnen forsvinne ned i det store dypet. Når jeg snur meg igjen er det bare de små krusningene etter meg selv og min egen panikk langt der inne på grunna.
Det er sånn jeg har det nå. Angående bokstavene. De har blitt ganske store og skremmende til å være små fislebokstaver str ca 12. Jeg må finne igjen det rasjonelle med andre ord. De biter ikke fingertuppene av meg når jeg trykker på en tast. Kulepennen spiser seg ikke innover armen min når jeg trykker den ned mot det hvite papiret. Pust inn. Pust ut.

Note to self; -Skriv for faen. Kos deg.

Tukt.

Fingrene som sensuelt hadde strøket over hoftekammen din, henger avslappet på kanten av håndflaten. Tyngden er ikke lenger tung.
- Jeg gir deg hjertet mitt, sa du.
Jeg var ikke så sikker på om jeg ville ha det. - Kjønnet ditt, ja. Men hjertet?
- Se! Med stor iver holdt du det fram, blodig, varmt og glatt.
Jeg tok i mot, veide det i hånda mens jeg studerte det og lot tommelen stryke varsomt over det. Det føltes erotisk, men spesielt kjærlig var det ikke.

- Jeg kan ikke ta i mot det, svarte jeg mens jeg strakk ut hånden for å gi det tilbake.
Du sto der blottet til benet.
-Ta det, det er ditt uansett.
Så rettet du pistolen mot deg og skjøt.

Jeg så du segnet om foran meg. Jeg trakk litt på skuldrene og lurte på bruksverdien.
-Hjerter er jo alltid populært.
Jeg kunne sette det på armbåndet sammen med den lykkebringende hesteskoen og de små skjellene.

Jeg festet det, hårene på armene mine reiste seg og jeg strøk over den våte, glatte flaten.


Bilde av Nanna Melland - Heart charm.

Sommer i livet og på kalenderen.

Jeg kjøpte meg fjellsko. Også gikk jeg Besseggen.
Jeg tror jeg kan kalle det en stor personlig seier, et klart overblikk og bokstavelig talt en opptur.
Det var noen veldig store "Halleluja-øyeblikk", et par "svarte-faen-hva-er-det-jeg-har-begitt-meg-utpå-øyeblikk" (de kom vel og merke i løpet av de første timene, som ble tilbrakt i tjukk tåke) og mange mange glade øyeblikk. Så lettet tåka og jeg sto på toppen av verden sammen med den lange fine mannen min og skuet utover, bortover og nedover; Blå himmel, sjøgrønt vann, hvite skydotter som seilte forbi og stolte høyreiste fjell med hvitt på toppene, lik kloke menn og kvinner som har levd en stund.

Disse fjellene med kraftfulle bekker som renner nedover fjellsidene som blanke blodårer, gjør meg ydmyk. Midt i alt dette mektige levende kan jeg gå og leie kjæresten min, fylle på vannflaska med klart fjellvann, spise nistematen på den fineste takterassen som finnes og kjenne at kroppen blir god og sliten. Jeg er pokker så heldig!

Det er sommer i livet mitt. Og den har bare så vidt begynt.

Lille Vakre

Datter'n ble 17 år på søndag. Den lille vakre ungen min er blitt enda eldre og enda mer vakker.
Det er så mye jeg kunne skrevet om denne flotte jenta, som gjør meg så stolt over å være moren hennes hver eneste dag. Alle disse små øyeblikkene som hun av en eller annen grunn klarer å gjøre store og vakre bare ved å si noe eller rett og slett bare være der.
Jeg elsker henne.

Jeg elsker latteren og humøret hennes. Det er gøy å være sammen henne, og latteren er utrolig deilig. Hun får meg til å le også, som f.eks forrige dagen når vi kjørte forbi Mc Donalds og hun sa at hun så en kjekk fyr.
-Åh? Jobbet han? spurte jeg.
-Nei, han jobbet ikke, han sto bare til pynt, var svaret.
Eye candy, med andre ord.



Gratulerer med 17 års dagen, jenta mi.

Å bli satt pris på.

Fine Tante Grønn som gir meg en award. Tusen takk! Og som hun selv skriver, dette er kanskje et greit puff for å komme litt i gjenge med bloggingen igjen, for det har gått rimelig trått her inne på Solskyggene ei stund.


Som en del av prisen skal jeg fortelle deg sju interessante fakta om meg selv.
Hva er interessant å vite om Solskygge? -Tja, si det du.
Ihvertfall, her kommer sju velinformerte og godt dokumenterte fakta om meg;

1. Jeg elsker å være på jobb! Jeg elsker å si "Nei, på onsdag kan jeg ikke, for da skal jeg jobbe." Jeg er tilbake i jobb og jeg elsker det, er stolt av det og digger det!

2. Jeg liker statuer. Bronse, gips, byster, store og små ... Jeg ønsker meg en gallionsfigur.
Ikke i full size, men dog ...

3. Jeg er forelsket. I en mann som er noe av det mest fantastiske jeg har møtt.
Han har alt. Han er alt.

4. Jeg elsker varme. Aller helst på en strand i Hellas, eller på verandaen hjemme. Er det noe jeg virkelig misliker, er det å fryse.

5. Boksamlingen min har økt med ca 20 bøker på ekstremt kort tid.
Det er kjekt å jobbe i en bokhandel. Og mammutsalg er kjempegøy!

6. Jeg hadde en "Yes! Yes! Yes!" opplevelse i kveld, når jeg oppdaget at 24 begynner på tv på søndag. Med 3 episoder! Jeg sendte sporentreks en sms til lillebroren min og fikk et like glad "Yesda!" i retur.

7. Jeg er så glad for tiden! Jeg føler meg bra, jeg har det bra, og jeg føler meg utrolig priviligert.


Jeg skal vel egentlig gi denne awarden videre, men jeg er ikke helt oppdatert i bloggesfæren for tiden, derfor gir jeg den heller til alle som leser og som har lyst til å dele sju fakta med oss andre.