tirsdag 31. juli 2007

The girls day out.

Datter'n og jeg har hatt en real jentedag i dag.
Midt på dagen dro vi til Gjøvik for å glane litt der. Vi spiste lunsj på Burger King, prøvde lakk jakker som egentlig var så horribelt "porno" at de var dritkule, tittet i butikker og på mennesker, masse latter og småprat.
Postgirobygget's "Tidløs" om og om igjen, hvor vi sang med av full hals.

Og i kveld dro vi på kino; "Die hard 4"
Med ei diger bøtte popcorn, behagelige seter som man kan vippe ryggen bakover og putte bena oppi (jeg digger sal 3), og Bruce Willis å hvile øynene på...
Kan man ha det bedre?
Datter'n trodde dessuten at Mr Willis var sånn ca rundt 36 år eller noe.
Mannen holder seg helt klart meget bra.

Dette har vært en god dag.

torsdag 19. juli 2007

Dagens sitat

Tommy:
En dag uten skylapper er en bortkastet dag.
Fra nå av skal jeg ignorere alt som er ubekvemt for meg.

Tigern:
Lurer du ikke bare deg selv på den måten?

Tommy:
Det er for ubekvemt å tenke på.

mandag 16. juli 2007

Sommer?!

Jeg innrømmer det;
Jeg savner sommer'n som liksom skal være ute.
Jeg savner å kjenne varme solstråler mot bar hud.
Jeg savner å tasse svett og i halvsvime inn til kjøleskapet, og fylle på flere isbiter i glasset hvert 20 minutt, for så å tasse ut igjen, legge meg ned igjen og bare nyte varmen.
Jeg vil bare ligge der, med P4 på radioen, lytte til trafikk meldingene og musikken jeg har hørt x antall ganger før.
La tærne rocke takten litt sånn halvdovent.

Jeg vil bla litt tankeløst i ett ukeblad, mens jeg dytter svette krøller opp igjen i hårstrikken.
Jeg vil at det skal være så varmt at jeg ikke orker tanken på mat, men hiver innpå masse melon.
Jeg vil titte opp og bare se strålende blå himmel.
Jeg vil taste noen tekstmeldinger rundt til vennene mine,
med fingre som fortsatt ikke er fri for sololje
enda jeg har tørket hendene.
Jeg vil ligge der med en brun kropp, innsmurt med sololje og sende noen hete tanker.
Jeg vil se på gradestokken at den overstiger 30 grader.
Jeg vil høre naboen klage over hvor varmt det er.

Og jeg vil nyte soldagene, lik en utsultet bjørn (eller noe sånn) og bare kjenne på hvor godt det er å være til på sånne dager.

Så hvor i svarte blir det av den norske knall sommer'n?!
Altså, det var spådd tidenes sommer. Den første sommerfuglen jeg så i år, var lys og utfra gamle kjente værtegn,
så vil det ergo si at sommer'n skulle bli flott.
En ting er sikkert med Norge; Det er mye vær!
Jeg har funnet ett tegn på at jeg begynner å dra på åra;
Jeg hører på værmeldingene.
Med ett spent og håpefullt ansikt og øra på stilker, lytter jeg til stemmen som snakker værmeldingsk. "Frisk bris over Huttiheita og stiv kuling over Histen og Pisten."
Når stemmen kommer til Østlandet, holder jeg nesten pusten....
Så sier den; "Og på Østlandet er det ingen endringar den kommande veka, utrygt for lokale ettermiddagsbyger, overskyet og endel nedbør."

Sola tittet fram i dag....men ikke sånn ordentlig. Dessuten kom den sammen med vind i ørten retninger og altfor mange skyer på slep, til at det var noen vits å legge seg ut.
I kveld, like før sola gikk ned, forsvant skyene og vinden løyet.
Og hva slags stygg spøk er det naturen driver med da da?!
Akkurat som om den sier; "Æddabædda, jeg kan hvis jeg vil!"
Den barske nordiske naturen ser olmt på meg og jeg skuler tilbake.
Øynene mine blir mørke, nyven mellom øynene blir mer markert og jeg skal ærlig innrømme at jeg akkurat da ikke fatter hvorfor jeg i all verden bor her i dette landet med alt dette været.
Juli er halvgått, om en måned er det høsten.....
Og sommer'n glimrer med sitt ufyselige fravær.
Hvor blir det av denne globale oppvarminga de babler om?

Akkurat nå har jeg lyst til å være 4 år, ha horn, stampe i bakken med verdens største trassige mine og si at jeg vil ikke ha dette været her!
Jeg vil ha annet vær! Men jeg vet jo at det ikke hjelper. *sukk*

For det absolutt kjedeligste været jeg vet om, er nettopp dette "hærta tå hørt-været", det som verken er fugl eller fisk.
Ikke regner det, ikke er det sol, det er ikke kaldt, men det er ikke varmt heller. Det er sånn rett og slett ingenting vær!
Enten så får det regne bøtter, spann og delfiner da eller så får det være sommer med sol og varme.
Ikke sånn fisle vær som bare blir ett irritasjonsmoment.

Nuvel.....det nytter ikke å klage.
Været er faktisk det eneste man ikke får gjort noe med.
Så derfor legger jeg igjen en låt med "Postgirobygget",
en ordentlig sommer låt.
For kalenderen viser juli måned, jeg har hatt sommerdager inne med alskens sommermat og bær.
Nå vil jeg ha sommer'n ute! Og jeg sa nå!
*stamper ett par ganger i bakken, sånn for sikkerhets skyld*

søndag 15. juli 2007

Hverdagslykke

Noe så enkelt som ett fat med kubbelys i ulike størrelser, er nok til å framkalle glede for min del.
Hah! Hvem sa at kvinner er kravstore?!

Fra tid til annen kan jeg være ekkelt positiv og barnslig lykkelig. Når jeg tenker meg om, er jeg det faktisk veldig ofte.
Ihvertfall ekkelt positiv.
Lykke følelsen kommer jo selvsagt litt sånn glimtvis. Takk og lov forsåvidt, lykkelige mennesker kan jo ofte være en prøvelse å forholde seg til.
Men jeg klasker ofte labbene sammen i ren og skjær fryd.
En flott mannerumpe f.eks. Er ikke det noe å klaske labbene sammen for, så vet ikke jeg!
Eller hvis noen overrasker meg ved å lage mat til meg, det være seg ei brødskive eller middag, og virkelig vil gjøre det.
O' store lykke!

Jeg er veldig heldig synes jeg selv, for jeg har flere mennesker i livet mitt som gir meg hverdagslykke følelsen.
Ikke det at jeg har horder av mennesker rundt meg som lager mat til meg, men de gir meg rett og slett den følelsen bare ved å være til, og at jeg får være en del av deres liv.

I dag våknet jeg opp til en sms fra bestisen,
som bare ville si at hun er glad i meg.
Det er hverdagslykke, det!

Men den aller største kilden til hverdagslykken og gleden ligger i sengen sin og sover akkurat nå. Å høre henne i en rasende fart fortelle om dagens små og store hendelser, at hun kommer og gir meg en kjempegod klem og sier;
"Åh, lille mamma'n min, jeg elsker deg masse masse!"
Det er lykke, dèt!

søndag 8. juli 2007

En episode sett fra soveromsvinduet

I natt, rundt halv 5, hørte jeg plutselig at nabo kona i 1 etg i blokka ved siden av, sto og ropte ett eller annet fra verandaen sin i nattkjolen.
"Jøss", tenkte jeg. "Har a tørna fullstendig?"

Jeg så ikke helt hva eller hvem hun ropte til, men plutselig føk både hun og nattkjolen inn verandadøra igjen, så jeg tenkte som så at det var det vel ei katte eller noe sånt da.
Men stillheten varte ikke lenge. Plutselig sto hun der igjen.
Like ropende og fortsatt i den gule nattkjolen.

Jeg kapitulerte ang det å få sove, så jeg sto opp igjen for å ta meg en røyk.
Mens jeg står der på verandaen, så ser jeg mannen hennes komme stavrende ut på krykker, mens hun fortsatt står veivende og ropende på verandaen.
Nå ble unektelig nysgjerrigheten min vekket for alvor, så jeg gikk i kjøkkenvinduet for å få litt bedre oversikt over tingene.
Joda, der midt på plenen, rett ved siden av huskestativet, ligger det en mann.
Mannen med krykkende nærmer seg og da hører jeg kona roper; "Itte gå helt bort åt'n! Han kan væra fali'!!"

Men mannen med krykkende var nok ganske uredd han, for han gikk forsiktig litt nærmere den sovende mannen, og når han var like ved, så begynte han å pirke borti han med den ene krykka. Flere ganger, som om han skulle sjekke at det var liv i mannen.
Omsider kom det en reaksjon fra den sovende mannen. Han satte seg opp, bikket en gang og satte seg opp igjen. Omsider kom han seg opp på føttene, tydelig overstadig beruset.
Mannen med krykkene ga klar beskjed om at her kunne han ihvertfall ikke sove!!

Den berusede mannen sjanglet avgårde og mannen med krykkene stavret seg inn til kona med den gule nattkjolen og natteroen senket seg atter en gang over borettslaget.