søndag 27. september 2009

Akkurat nå

Se på denne. Jeg blir sånn skikkelig ordentlig glad!
At dette er favorittlåta mi for tiden, gjør jo denne videoen bare enda bedre. Dere skal bare se hvordan føttene mine rocker til denne når jeg ligger under dyna med mp3'n i øra, kjører bil, eller bare spiller den her hjemme. Det er godt med gla' sang og danse kan man gjøre overalt! Til og med inni seg. Bare prøv.




Den originale videoen finner du HER.

fredag 25. september 2009

Elva

Gullkantede øyeblikk med sukker på, servert på den luneste tallerkenen du kan tenke deg.
Rundt deg gnistrer høstfargene mens elva renner luntende forbi under en blå himmel og du trekker frisk høstluft ned i lungene. Du kjenner deg tilnærmet lykkelig og alle ordene du smaker på er egentlig klisjeer. Du kjenner følelsen, ikke sant?

Jeg satt på en benk tidligere denne uken og hadde det akkurat slik. En stemme hadde nettopp hvisket meg i øret akkurat de ordene jeg trengte å høre, og jeg kjente styrken bredte seg som et ullteppe over hele meg.
Livet tar uante vendinger av og til, og jeg tar i mot alt det gode som kommer min vei.
Hele livet ligger foran meg, og jeg gleder meg.
Jeg satt der og så på elva gjennom lysningen oppe på den lille kollen, utsikten er kjent og kjær, samtidig som jeg så på den med nye øyne. Noe er nytt og anderledes og spennende.
Livet er definitivt ikke det verste man har!

mandag 21. september 2009

Taushet er gull.

-Eller?
I flere timer har jeg sittet her og tenkt ut blogginnlegget jeg skulle skrive. Ordene og vendingene har blitt nøye formulert slik at ingenting kan komme ut feil eller skjevt.
Perfeksjonisten i meg møtte på den delen av meg som skal skille mellom det personlige og private og jeg har ikke funnet de rette ordene. Det var det jeg sa til meg selv ihvertfall.
-Hørt slik tull? Jeg sliter sjelden med å finne ord. -Ok, de er kanskje ikke alltid like riktige, men ord er det der i massevis av på innsiden. Jeg har bare funnet en haug med unnskyldninger for eget vedkommende. Jeg har opplevd masse å blogge om, jeg har bare ikke prioritert det. Jeg har hatt et større behov for å holde kortene litt tettere til brystet enn til vanlig. Jeg har trengt å skape noen avstander her og der for min egen skyld. Noe som er helt greit. Det er en hårfin grense mellom personlig og privat, og det har jeg kjent litt ekstra på etter at jeg igjen valgte aleneheten.
I et veldig svakt og mørkt øyeblikk vurderte jeg å slette hele Solskyggen. Jeg vet jeg hadde angret.

Istedet har jeg endret utseende, byttet bilde og gleder meg over høstkveldene.

mandag 14. september 2009

Konsertkveld

Jeg har vært på konsert med CC Cowboys i kveld.

Ingen kriger, ingen knurrer eller biter...

onsdag 9. september 2009

Hvis jeg kunne forandre èn ting i verden

Irini har gitt meg denne utfordringen og jeg har gått og tenkt på den i hele kveld.
Det er så mye som kunne gjort verden til et bedre sted!
Men ettersom jeg bare er en liten sjel og ikke har kapasitet til å ta meg av de virkelig store tingene, ville jeg gjort dette;
Jeg ville sørget for at alle mennesker fikk oppleve ekte vennskap og gleden det medfører. Tryggheten ved å vite at det alltid finnes et menneske som hadde stått i motvind sammen med deg, som hadde stått opp for deg når du ikke hadde hatt krefter. Et menneske som hadde tålt latterkrampene like godt som krampegråten og som alltid ser det vakre i deg.

Jeg tror at å vite at man har noen utgjør en forskjell.

Hva ville du forandret på?

tirsdag 8. september 2009

Postkortet

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var ute og reiste i den store verden, og sendte blide glansede postkort hjem til kjente og kjære med glade ord som egentlig ikke sier noenting om hvordan jeg har det, men som forteller at jeg ser mye, at temperaturen er god og at prisnivået er enten sånn eller slik og at jeg koser meg på tur.

Jeg har to skoesker fulle av oppsamlede postkort av venner og familie som har vært på reise.
Jeg samler på andres drømmer, opplevelser og reiser og setter pris at de har brukt noen minutter av sin tid på reise til å sende meg noen turistiske ord. Jeg nyter synet av idylliske strender, koselige tavernaer, sydende byer og neonlys. Jeg ser på de glansede bildene og husker nøyaktig hvem som har vært i Mongolia og Amsterdam og Seychellene.

En dag tror jeg at jeg lar tryggheten bli igjen hjemme. At jeg legger ut på langtur.
Kanskje jeg en dag seiler jorda rundt med et menneske med godt blikk og stødige armer, mens jeg sitter på dekk og ser ned på hånda mi som skriver glade ord til de hjemme om hvordan jeg egentlig har det.

fredag 4. september 2009

Kveldens "Noe å sove på"



Noen netter burde man ha en samtalepartner natten igjennom.

tirsdag 1. september 2009

Jeg lever.

Jeg skrev her om at venner kom til å bli veldig essensielt denne høsten. Det kom tydelig fram denne helga. Fredag dro Baronessen meg med på Dum Dum Boys og deretter innom et av byens utesteder etterpå. Jeg var ute på byen for første gang på ca 6 år! -Ok, så var lydnivået slik jeg husket det, stedet inneholdt faktisk noen av de samme menneskene som jeg så sist jeg var der (kanskje det var like lenge siden sist de var ute?), men jeg var ute og jeg møtte flere kjente.
Jeg ble forsøkt sjekket opp av en med utrolig lave sosiale antenner og det var lys og lett stemning blant oss ved bordet. Jeg har savnet Baronessen. Hun er, blant flere gode kvalifikasjoner, artig å være ute på byen sammen med.
På lørdag hadde jeg de to "Forenings-venninnene" mine på besøk. Pysj, hvitvin, latterkramper, samtaler og kryptiske statusfelt på Facebook oppsummerer kvelden helt fint. På jentekvelder kommer temaet "Mannfolk" opp som den største selvfølgelighet i verden.
Ja, ellers også for den del, men kanskje spesielt på slike kvelder.
En ting vi gjerne skulle likt å vite svaret på er;
-Hva tror menn at vi jenter faller for? Sånn egentlig? Er det noen menn der ute som kan si noe om det? Og dette er ikke et sånt "vondt ment" spørsmål.
Men altså, denne helga har vært innholdsrik på så mange måter! Jeg føler meg så levende og det føles ekstremt godt! Jeg nyter det både på innpust og utpust og overveldes litt av at jeg er en del av den "normale" verdnen. Jeg har savnet å være sammen med venner på denne måten.
Dessuten fikk jeg klippet tuppene med tidenes sløveste kjøkkensaks midt på stuegulvet på søndag, når en av mine beste kompiser kom overraskende innom.
Jeg er heldig og tar vare på disse dagene. Det kommer tidsnok andre dager igjen.