Svalestupet

Denne dagen inneholdt tørre sviende øyne, voldsom aggresjon, romantiske ideer, apati, trang til å rømme, innsatsvilje, redsel, lengsel, irritasjon, sorg, latter, sol, regn, en herlig ny fargerik veske, jeg gjorde meg liten, jeg gjorde meg litt større, jeg lot som ingenting, jeg kastet stein så langt jeg fikk dem, jeg bet meg i leppa og jeg lo så tårene rant, jeg sa nei og mente ja, jeg var taus, jeg snakket litt og jeg ønsket det meste av verden pokker i vold og vel så det. Det er forsåvidt helt greit at denne dagen er over. Selv om den hadde sine høydare og gullkantede øyeblikk.
På enden av den tørre brygga der venter noe fruktbart.

Go´værsliste, del 2.

- Gode hårdager.
- Og dager som jeg generelt føler meg vakker.
- Å sove godt.
- Når jeg hører noe helt nytt i en fin tekst jeg har hørt mange ganger før.
- Skogstur i striregn.
- Skogstur i solskinn.
- Ok, skogsturer med vidt spekter.
- Tenke tilbake på uken i klosteret i Italia.
- Å være varm på hender og føtter. (Dette er ikke selvfølgelige ting.)
- Datterens latter.
- Kaste fiskesprett.
- Kvesse blyanter.
- Å ha noe å se fram til. Hellas f.ex.
- Karis blogg. Kattene hennes lager fortsatt engler i snøen.
- Ordentlige knuseklemmer av mennesker jeg er glad i.
- Evnen til å fantasere og drømme.
- Å kunne krype under dyna i verdens beste seng og vite at varm hud er kun cm unna.

Fortsettelse følger plutselig...

Go´værsliste.

- Rekeaften med gode venninner.
- Utenlandsgave fra Italia.
- Postkort som overraskende ligger i postkassa.
- Gummistøvler med røde lisser og englemotiv.
- Skogsturer med tøff mann og kul bikkje.
- Datter som tør å skille seg ut.
- Kjæreste som vinker fra sofaen.

To be continued...

Jeg lever.

Jeg skrev her om at venner kom til å bli veldig essensielt denne høsten. Det kom tydelig fram denne helga. Fredag dro Baronessen meg med på Dum Dum Boys og deretter innom et av byens utesteder etterpå. Jeg var ute på byen for første gang på ca 6 år! -Ok, så var lydnivået slik jeg husket det, stedet inneholdt faktisk noen av de samme menneskene som jeg så sist jeg var der (kanskje det var like lenge siden sist de var ute?), men jeg var ute og jeg møtte flere kjente.
Jeg ble forsøkt sjekket opp av en med utrolig lave sosiale antenner og det var lys og lett stemning blant oss ved bordet. Jeg har savnet Baronessen. Hun er, blant flere gode kvalifikasjoner, artig å være ute på byen sammen med.
På lørdag hadde jeg de to "Forenings-venninnene" mine på besøk. Pysj, hvitvin, latterkramper, samtaler og kryptiske statusfelt på Facebook oppsummerer kvelden helt fint. På jentekvelder kommer temaet "Mannfolk" opp som den største selvfølgelighet i verden.
Ja, ellers også for den del, men kanskje spesielt på slike kvelder.
En ting vi gjerne skulle likt å vite svaret på er;
-Hva tror menn at vi jenter faller for? Sånn egentlig? Er det noen menn der ute som kan si noe om det? Og dette er ikke et sånt "vondt ment" spørsmål.
Men altså, denne helga har vært innholdsrik på så mange måter! Jeg føler meg så levende og det føles ekstremt godt! Jeg nyter det både på innpust og utpust og overveldes litt av at jeg er en del av den "normale" verdnen. Jeg har savnet å være sammen med venner på denne måten.
Dessuten fikk jeg klippet tuppene med tidenes sløveste kjøkkensaks midt på stuegulvet på søndag, når en av mine beste kompiser kom overraskende innom.
Jeg er heldig og tar vare på disse dagene. Det kommer tidsnok andre dager igjen.

På golfbanen

For ikke så lenge siden fikk jeg en telefon fra pappa, med spørsmål om jeg ville være med på en kjøretur rundt på jobben hans. Jeg blir aldri for gammel til å ha kvalitetstid med foreldrene mine, og på en måte har jeg aldri vært med mamma eller pappa på jobb, ettersom vi bodde på jobben ( altså gården) hele tiden, så dette ble en slags førstegangs-opplevelse. Det regnet selvfølgelig denne dagen også, men pappa ba meg bare ta på meg noe varmt.
Såpass vet han om sin eldste pygmè; Hun er ikke redd for å bli våt eller møkkete, men hun fryser aller helst ikke.
Pappa jobber på golfbanen. Mine kunnskaper om golf er heller minimale, jeg har klasket minigolf på et par campingplasser, men at jeg skulle sette mine føtter på en ekte green, hadde jeg vel egentlig ikke trodd skulle skje. Men det er en førstegang for alt, og dette var altså Solskygge's første gang på en ordentlig golfbane!
I en ekte golfbil som i en amerikansk film suste pappa og jeg bortover golfbanen.
(Heter det greenen?) Vannet skvatt under de små hjulene, pappa gasset og jeg holdt meg fast mens jeg løftet opp bena når vi passerte gjennom de største vanndammene. Pappa guidet og forklarte, gress har flere ord enn jeg kommer til å huske og enkelte steder kjentes det ikke engang ut som gress. Pappa "plukket" en forlatt golfball til meg og vi kikket på endene i dammen. Det var så koselig! Doningen hørtes ut som en extra large veps og regnet gjorde egentlig turen bare enda mer minneverdig.

Bare se her;

Siden sist

1 mai ble jeg tante til verdens nydeligste lille jente og jeg er så forelsket i henne at tærne mine krøller seg og hjertet mitt vokste seg enda større på sekunder. Hun er vidunderlig og helt perfekt.
De lille hånden hennes klemte hardt rundt lillefingeren min og hun gjorde meg til sin uten skrupler.
Jeg elsker henne.
Søsteren min har aldri vært vakrere enn hva hun er nå, det stråler av henne og jeg er så stolt av dem alle tre. Dette herlige krapylet av en lillesøster, hun som kan få meg både sprettsint og hylende av latter, har blitt mamma.

Friends all over.

Dette er noe av det nydeligste jeg har sett på lenge. Ikke bare fordi det er en katt der, men fordi det er varmende å se at til tross for ulikheter og størrelser, så er det noe helt selvfølgelig og naturlig over vennskapet. Når det er dyr som er venner på kryss av "normalitetene" er det søtt og sjarmerende, når mennesker er det, heves øyenbrynene. Rart, ikke sant?
At Louis Armstrong synger en av mine absolutte favorittlåter, er heller intet minus på en sen søndagskveld.