søndag 28. oktober 2007

Lykke med kost.

I går hadde jeg kun to planer jeg skulle sette ut i livet;
Jeg skulle ta en soltime, og jeg skulle kjøpe mascara.
Jeg fikk gjennomført begge deler.
Det er i grunn små ting som utrette store mirakler. Med litt farge i ansiktet og ny mascara, som gjorde at jeg bare fikk deee fine øyevippene....!! -Ja, da stråler jeg!
Og hver gang jeg får følelsen av å være en superduper nydelig skapning, så griper jeg den begjærlig og verner om følelsen som om den skulle være en dyrebar skatt. For det er faktisk en skatt, det å føle seg vakker. Når alt dette fine du vet ligger der inni deg ett sted, bare tyter fram og gjenspeiler seg som ren og skjær glede og velvære utad, så er det bare å vise det fram!
De gangene legger man faktisk merke til selv at mennesker ser på deg og smiler til deg. Og når du gjengjelder smilet, så blir det andre smilet enda større. Det er sånne gode ting, som er gode å ta med seg til en "regnværsdag", som man vet kommer tilbake.
For vi er ikke så verst, nemlig.

Og når man får komplimenter, så bør man ta dem til seg.
Uansett og samme hva.
Jeg tar vare på dem, nesten sånn at jeg samler på dem. Ihvertfall de som betyr noe. De du kjenner selv gir deg en god følelse innvendig. Det er bedre å huske de, enn fornærmelsene....

Nuvel....jeg kjøpte mascara, som sagt. Og det er jeg veldig glad for. Lykken kan ikke kjøpes for penger sier de, men noen ganger så er det nettopp det den kan.
I små kvanta.

torsdag 25. oktober 2007

Hvesende te kjele og søvnfobi

Jeg er som en av disse tekoker'ne som hveser når vannet
har blitt varmt nok.
Jeg er nå på det stadiet hvor hvesingen kommer litt forsiktig.
Før det bryter ut i en krafting hvesing og skrikende plystring, så infernalsk at du ikke kan få kjelen fort nok av komfyren.
Sånn er jeg nå. Hissig, irritert.

Det er midt i svarteste natta i skrivende stund.
3 grunner til at jeg ikke ligger i senga;

1. Jeg gruer meg til å sove
2. Jeg gruer meg til å sove
3. Jeg gruer meg til å sove

Runrun....jeg skulle ønske jeg hadde hatt en trapp jeg kunne rive, akkurat nå.

onsdag 17. oktober 2007

Julebrusen har kommet


Da er den her. Julebrusen fra Hamar bryggeri.
Den absolutt beste. Og den skal være brun, ikke rød.
Det er fortsatt lenge til jeg overhodet nærmer meg
julemodus, men forsmaken er på plass.
Den 16 oktober ble det observert pallevis i butikkene.
Og jeg har to stk eksemplar i kjøleskapet.

tirsdag 16. oktober 2007

Ting kan faktisk ta laaang tid

I vår (eller var det i vinter...?) en gang, satt jeg og slappet av foran tv'n, med føttene godt plassert i fotbad. Datter'n satt ved pc'n og lastet ned musikk. Fred og fordragelighet i det "Tjukksokk'ske" hjem, med andre ord. Jeg hadde fått sittet i 1,5 minutt når datter'n ba om hjelp.

-Mamma, kom hit!
-Nei vent litt, nå har jeg akkurat satt føttene i vann.

Stillhet i ca 30 sekunder

-Mammaaa! Kan du vær så snill å hjelpe meg!
-Vent litt, sa jeg!! *begynte å bli små irritert*

Ny stillhet, denne gangen i ca 40 sekunder

-Maaammmaaaaa! Åh, jeg får ikke til! Kan du komme!?
-*freser ett eller annet mellom sammebitte tenner*

Jeg ble selvfølgelig irritert, og reiste meg brått opp, slik at jeg skulle bli fort ferdig med denne assistansen, slik at jeg kunne få nyte dette fotbadet. Når jeg kom opp i stående stilling, med fjernkontrollen til tv'n i hånda, og kom på at føttene er i vann, så ble jeg rådvill ang hva jeg skal gjøre med fjernkontrollen.

Det skal sies at denne episoden skjedde da jeg var litt dårligere enn hva jeg er nå.
Det kognitive var ikke helt på plass.

Hue klarte ikke å koble at føttene skulle ut av balja, samtidig som jeg måtte bruke hendene til å finne ett håndkle, og i den ene hånda hadde jeg tross alt denne fjernkontrollen.
Det gikk som det måtte gå. Plopp..........
Feil hånd ble brukt til å hjelpe til med, så jeg slengte liksågodt fjernkontrollen i vannet.

*Banning, sverting, skliing på våte føtter på vei mot pc'n,
nappet tak i musa; sånn, sånn sånn og sånn!!*

Tilbake på bordet lå fjernkontrollen sørgelig våt. Det rant av den og jeg bannet igjen.
Det var den kveldskosen, liksom! Argh!

Jeg fikk åpnet den og lagt alle delene til tørk. Når alt hadde tørket, satte jeg den sammen igjen og den funka ganske bra. Etter noen dager, måtte jeg lene meg over hele stuebordet for å få kontakt med tv'n. Etter enda noen dager, måtte jeg gå foran stuebordet. Osv osv.
Nå må jeg stå ca 10-15 cm unna tv'n for å få den delvis til å funke. Det må trykkes hardt og opptil flere ganger før den vil justere lyd eller kanal.
Og sånn har den vært en god stund nå. (Les: måneder)

Men i dag, så klarte jeg å huske det! Jeg la fjernkontrollen i veska og reiste ned på Expert.
*stolt* Og bestilte ny fjernkontroll, som kommer om ett par dager. O' salige fryd!
Nå kan jeg selvfølgelig knapt vente. *trommer med fingrene*

En fordel med det; Det har blitt lite tv titting sånn sett. Og når jeg først har satt på tv'n, så har den blitt stående på den kanalen.
Ikke noe zapping med andre ord.
Det blir det vel forandring på nå.

lørdag 13. oktober 2007

Dårlig hårdag..Igjen...

Jeg har dager hvor jeg bare kjenner at dette blir en håpløs hårdag, selv før jeg har vært i dusjen og fått lagt ned kråkereiret, etter nattens såkalte "hvile hode på puta". Det ser egentlig ut som om jeg har vært med noen runder i en sementblander. Eller noe slikt.
I dag var en sånn dag.
Etter vel endt dusj, prøvde jeg å få det til.
Bare sånn for å ha gjort ett forsøk.
*mumler noe om frizzete, dumme krøller og helsikes tynne hårstrå*
Kort fortalt, dette var ikke dagen for krøllene, så jeg fant fram slettetanga. Da ser det om ikke annet litt mer ryddig ut. Jeg slettet ut hver eneste krøll og stirret mistrøstig på mitt eget speilbilde. Det ble mindre frizzete, men neimen om det så så bra ut.
Jeg ga opp. Jeg tuslet inn på rommet til datter'n hvor hun satt og tastet på pc'n.
Hun ser på meg, slår seg på låret og brøler, jeg gjentar;
brøler ut i latter!

"Hahahaha, du ser ut som huset til Tussi på håret. Litt sånn telt, på en måte. Spisst på toppen og ut ved øra, liksom!!" Setningen blir etterfulgt av hikstende latter, hun ler så hun griner, faktisk. Hun tar på håret mitt, samtidig som hun sier at "du har jo nesten ikke hår du, mamma. Det er bare sånn englegreier. Men du er veldig god da."

Jeg veide for og i mot noen sekunder, om jeg skulle bli dødsfornærma eller å le med.
Det ble selvfølgelig det siste. Jeg har ikke sjans til å motså latter'n til dette fantastiske trollet av en unge.

tirsdag 9. oktober 2007

Noen ganger...

.....Så faller alt på plass. Bare sånn helt av seg selv.
Det er bare slik det skal være på en måte.
Man ser ikke logikken før etterpå.
Og da er det så logisk som bare det.
Så logisk at det nesten er irriterende at man ikke så det før.
Den enkleste ting i verden og den utretter så mye.

I dag var det at hylle greia og kommoden bytta plass.

tirsdag 2. oktober 2007

Det hender oftere

"Det hender oftere og oftere
at hverdagene blåser ned i øynene mine.
Med en trøtt hånd
stryker jeg dem bort fra panna.
Likevel
ser jeg ikke bedre."

-Kolbein Falkeid-

Det var det..