lørdag 30. juni 2007

Kjøpt lykke

Jeg har vært på shopping i dag. Wee!! På salg!
Jeg simpelthen elsker salg! Kunne det ikke vært det året rundt da?
Det hadde passet meg utmerket, egentlig.
Og bare sånn at vi har det på det tørre;
Det hjelper å shoppe. Uansett hvilket formål.
Og spesielt når resultatet av det blir en deilig brun hettegenser med svære hvite prikker til den nette sum av 65 kr!

Av ulike årsåker ble det ingen verdens beste pizza på meg i helga.
Greit nok, men litt kjipt allikevel.
Derfor ble det shopping med søssen i stedet.
Også skal jeg heller lage meg verdens beste kyllingklubber med tzatziki litt senere i kveld.
Med en prototype jentefilm. Har endelig kommet så langt at jeg får fulgt Lothiane's råd og anbefaling om å se "The Holiday". Håper den funker. *smiler*
Men før jeg kommer så langt, skal jeg møte en kompis ute og ta en brus med ham.

Magefølelse

Jeg sitter med en merkelig følelse av å vite noe
jeg egentlig ikke vet.
Kall det intuisjon.
Det er ihvertfall noe som ikke stemmer.

Jordbær

Jeg er nok litt treg av meg, for først i dag fikk jeg rota meg til å kjøpe årets første kurv med norske jordbær.
Og de var kjempegode!
Ikke at jeg hadde trodd noe annet selvfølgelig.
Jordbær med fløte og sukker. Finnes det noe bedre?
Hadde bare sola kommet fram igjen, så hadde det kun vært velstand.
Nesten ihvertfall.

fredag 29. juni 2007

Besøk

"Tenk å ha en kropp også
som Livet plutselig stikker hodet inn i og sier;
Her var det da deilig."

-Annie Riis-

mandag 18. juni 2007

Hjem, kjære hjem.

Nå har det vært stille fra meg noen dager og det skyldes at jeg har vært på tur til Skottland og Edinburgh. Byen var helt anderledes enn hva jeg hadde forestilt meg på forhånd, og selv om jeg holdt på å fryse ihjel der nede, så ble jeg veldig betatt av stedet og menneskene.
Jeg drar mer enn gjerne tilbake til Edinburgh ved en anledning.
Reisefølget var en haug med trivelige gudbrandsdøler.
Som også ble "kælle på føto", i regn og blåst.
Skottene er hyggelige, blide og sjarmerende.
Både menn og kvinner.
Og dessuten......Jeg vet nå hvor alle de kjekke mannebeinene har gjemt seg! De er i Skottland!
Jeg gikk der på gata og så herlige "Deilige-å-hvile-øynene-på-skapninger" overalt.
Jeg er nesten sjokkert. Men nå vet vi ihvertfall hvor de er.
Deilig å avdekke sånne hemmeligheter i grunn.

Men det er allikevel usigelig godt å komme hjem. Til sin egen seng, egen dusj og sine egne 4 lune vegger. There's no place like home. Jeg setter liksom bare enda større pris på hjemmet mitt, når jeg har vært borte fra det en stund.

mandag 11. juni 2007

Isj.

Jeg satt egentlig og blogget på ett innlegg om glade og gode ting.
Også ble jeg lei meg i stedet, så da tar jeg alt en annen dag.
Hrmf.

torsdag 7. juni 2007

Sommerlyder.

Jeg har hatt noen dager på verandaen nå.
Sola steker, mennesker smiler og de tyter ut av hulene sine de aller fleste.
Men med sommer'n og menneskene, kommer lydene.
Gressklippere, kant klippere, barn på trampoliner,
skrålende og leende.
Naboer som pusser opp, de krangler litt om at det skal gjøres sånn og ikke sånn.
Latter på verandaene til andre naboer og tenåringer fniser nede på gaten.

Mens naboen under meg fiser, raper og hoster som en eldgammal bryggesjauer.
Hun rett og slett skremmer vettet av meg, for hun både fiser, raper og hoster brått!
Og det er ikke lavt heller! Neida, det drønner!
Hun fiser, jeg hopper. Og jeg skriker rett ut noen ganger også,
for det går på automatikken.
Artig å høre på for de andre naboene, antar jeg. *flirer*
Jeg skjønner rett og slett ikke at en dame kan lage så mange stygge lyder.
Alle fiser, jeg vet det. Alle raper også, men mennesker med folkeskikk prøver da å skjule det litt?? Ikke gape ut en diger èn etterfulgt av ett "Bhooi"!? *grøss*
Dessuten er hun nok litt døv. For hun roper med skjærende stemme til naboen i den andre blokka. Jeg skvetter like mye av det. At det plutselig bæljes ut om en eller annen "kveks" på verandaen hennes. Jeg blir bråsint når jeg skvetter.
Rett og slett hissig.

Klart, alt kan jo ikke være idyll på sånne flotte sommerdager.
Da er det jo greit å ha en rapende og fisende motvekt mot alt det koselige. Hrmf.....

onsdag 6. juni 2007

Svima.

I dag gjorde jeg det igjen!

Jeg prøvde å låse meg inn hos nabo'n....
Hrmf, for ei svime jeg kan være. Jeg går der i min egen verden, tasser opp trappene,
går bortover gangen, stikker nøkkelen i låsen og banner litt pga at denne dumme, forbanna nøkkelen ikke går rundt.
Plutselig blir døra låst opp fra innsida, jeg sperrer opp øynene...
Og stirrer rett i maska på damen som bor over meg.

Så begynte jeg å le. Takk og lov gjorde hun det også.

lørdag 2. juni 2007

Amputasjoner, ost og kjeks.

I dag måtte jeg ringe legen.
Jeg ba om amputasjon fra ørene og ned, men fikk muskelavslappende istedet.
Og så lenge det funka til en viss grad, så var vel det å foretrekke.

I kveld, eller natt heter det vel nå, har jeg kost meg med ost og kjeks. Yummi!
Med masse druer, paprika og bbq marinerte champignoner.
Og godt lesestoff, selvfølgelig.
Her gjelder det å kose seg mens man kan.
Ettersom jeg ikke "kan" klokka og har denne skremmende døgnrytmen,
så sitter jeg her med god samvittighet og ser at natten glir over i en ny dag.
Fuglene har for lengst våknet, katta har omsider sovnet,
etter å ha terget meg x antall ganger med å klatre i persiennene
og jeg kjenner at trøtten omsider har kommet for å ta meg også.
Og i morgen håper jeg på sol og sommer.
Gradestokken skal visstnok vise varmere, og jeg krysser fingra for noen late veranda dager rimelig kjapt.

Men nå er det tid for siste røyken, før jeg tasser til sengs.
Jo, bare en ting til; det er veldig godt å vite at det finnes snille og hjelpsomme sjeler der ute.
Det settes pris på.

fredag 1. juni 2007

Barn og danseglede.

I dag har jeg sett på datter'n min og en haug med andre barn i alle aldre danse.
Alt fra grasiøs vakker ballett, til heftig, rå og dampende Hip-Hop.

Når det gjelder dans og musikk, blir jeg lettrørt. Uansett og nesten uten unntak.
Det å se mennesker fylles av rytmen og musikken, gjør noe med meg.
Jeg kan se gleden deres så tydelig. De stråler på scenen, de gir alt og de elsker det!
Virkelig elsker det. Dansen er en stor del av identiteten deres, det kan ikke forklares, det bare er sånn.

Først ut var de små rosa kledde ballerina'ne... trippende litt usikre med flotte tyllskjørt og sommerfugl vinger på ryggen. Litt usikre på den kjempestore scena, tittende bort på danse instruktøren og hverandre for å se hva de andre gjorde. Ett par "prinsesse-vil-ikke" var det også av dem.
Men åh, så stolte!! Og når applausen runget, så man at de formelig ble 10 cm høyere, med store smil i ansiktet. Og jeg satt med tårer i øynene og klump i halsen.
Barna var som sagt i alle aldre, helt fra de minste rundt 4-5 år og oppover til store "slampete" 17-18 åringer. Ulike nivåer, ulike dansestiler, men med den samme gleden.

Når datter'n min og hennes gruppe entret scenen, kom stå-pelsen for alvor.
Der, på fremste rekke, sto hun...
Lyset i livet mitt. Min aller største glede og kjærlighet.
Så utrolig nonchalant og utrolig kul i antrekket sitt, med oppsatt rufsete hår.
Litt spent, men allikevel så sikker. Trinnene sitter, attituden er høy og hun koser seg.
Gruppa er samkjørte, de danser sammen,
men allikevel hver for seg.
Konsentrerte, men de får det til å se lett ut.
Røft, lekent, skarpe og myke bevegelser om hverandre.

Når de var ferdige og jeg skulle finne henne igjen, ser jeg hun stå der midt i venneflokken ved siden av scena for å bivåne de andre. Jeg trenger meg gjennom mengden av tenåringer, får tak i albuen hennes, og når hun ser meg hiver hun seg glad rundt halsen min.
En svett og varm klem, av ei ellevilt glad og stolt jente.
Jeg fortalte henne hvor flink hun er, hvor moro det var å se på og hun lyste opp enda litt til, i de fra før tindrende øynene.
Trenger jeg egentlig å si hvor stolt jeg er?! Jeg formelig strutter av stolthet!
Denne livsglade jenta, med rytmen i kroppen, kjærligheten til dans og musikk, og det herlige vesnet, er datter'n min...
Vakre, nydelige, herlige og flotte jenta...
Jeg er verdens heldigste!

Legger ved sangen de danset til.