mandag 28. april 2008

Når mye skjer på en gang

For tiden har det vært storstilt dugnad for å rydde, vaske og gjøre det ekstra fint og koselig til den store dagen, som er knappe 5 dager unna. Samme hvor man har gått både i og utenfor det absolutt romslige huset, har man møtt på mennesker som gjør ett eller annet.
Noen har pusset sølv og kobber, noen har malt, noen har forflyttet ting fra ett sted til ett annet, noen har gredd plenen og noen har vasket.

I sånne lettere stressende situasjoner er det ikke til å komme fra at noen freser litt også.
Faren min er en av de. Gjennom sammenbitte tenner har det kommet noen kvasse kommentarer, som i grunn kan være vanskelig å forstå betydningen av, men man hører på tonefallet at irritasjonen begynner å vokse seg fra extra small til xxxl.
Da er det bare å forflytte seg litt og la mannen få frese i fred.

Forrige dagen kom han tassende inn til meg når jeg tørket støv i storstua,
med en kakebit i neven.
Jeg sa ingenting, ettersom det var ikke så altfor lenge siden sist han hadde frest og jeg tenkte som så at hvis han ville ha en dialog fikk han begynne. Etter over 30 års erfaring har man da fått med seg noe. Pappa hadde ikke mange ordene på hjertet; "Lavt blodsukker, da blir jeg sur!"
"Da er det lurt å få i seg noe, ja" svarte jeg. -Mhm..
Så tasset han videre. Kreditt for å si fra, skal han få.

I går sendte han min 14 årige broder som har høydeskrekk, opp i stigen for å renske takrenna.
Broder'n forsikret seg flere ganger om at pappa holdt i stigen. -Jada, pappa skulle holde.
Broder klatret forsiktig oppover mot den fryktinngytende høyden, trygg på at det faderlige opphav holdt godt i stigen. Ett godt stykke opp i stigen, snur min kjære lillebror seg for å forvisse seg om at pappa fortsatt holdt i stigen. Men neida! Der ser han vår kjære far lunte over gårdsplassen med flere gjøremål midt i pannebrasken. Broder'n fikk akutt gelè i kne og armer, men klarte å få ned både fotballen og renske takrenna.

Til middag hadde alle samlet seg på kjøkkenet, men hvor var søs? Gamle mormor svarte tørt; "Jeg så hun krabbet rundt på alle fire med en tannbørste og gikk over listene på badet.
Min søster perfeksjonisten.. Det blir ihvertfall rent etter henne.

Jeg tror at vi kommer i mål, til tross for en stk ubeleilig skive prolaps, vonde hender og føtter, tette neser og slitne kropper.
Jeg gleder meg.

6 kommentarer:

randi sa...

Det der høres slitsomt ut.... om du ikke overdriver litt da ;-)
Jeg har aldri helt skjønt hvorfor alt må skinne og være nyopp pusset når det bare er slekta og venner som kommer, de har jo vært der før og har sett hvordan det er -
selv tenker jeg at ingen kommer på besøk for å se mitt rot. De fleste har rot selv - men en god anledning til å få gjort det som likevel burde vært gjort er det jo!

Om med bare noen dager igjen er det tid for å senke skuldrene, nyte resultatet og bare glede seg til dagen - den kommer og vips er den over...

Lykke til!!
ps - er du ferdig med talen?

Anonym sa...

Koselig kaos høres det ut som ;-) Er jo sånn det skal være når en står på hodet for å gjøre sitt aller beste for dem som står hjertet nærmest jo.. *S*

Håper dere får en fin & minnerik dag, både gammel og ung. Du får hilse til hedersgjesten, stor dag gitt..

-og lykke til med talen.. Husk kleenex'n ;-)

Klem fra M'en

lothiane sa...

Puh! Det høres slitsomt ut, men morsomt å lese om. :)

Det nærmer seg veldig nå! Hils fra meg og gratuler din kjære datter fra meg. Håper hun får en flott dag!

*klem*

hagenpahytta sa...

Veldig koselig og nært og trygt hørtes dette ut som. Tvi-tvi til alle sammen!

lothiane sa...

Håper det har gått strålende i helgen!? :)

Sokken sa...

Hei alle sammen. Takk for tvi tvi'er, lykkeønskninger og fine ord. :o)

Dagen gikk fin-fint! :)