Det er litt opphold mellom blogginnleggene mine om dagene. Jeg skulle ønske jeg kunne si at det skyldes tettpakket timeplan og travle gjøremål, men den gang ei.
I dag f.eks, har høydepunktet vært at jeg har ryddet i krydder-skapet på kjøkkenet.
Det er begrenset hvor godt jeg klarer å blogge om slike store events.
Jeg er egentlig ikke tom for ord heller, men det er derimot litt tomt i energitanken min for tida.
Så derfor sitter jeg mye og ofte og ser ut i luften, ut av vinduet, på skjermen, ut i luften og ut av vinduet igjen. Jeg er en travelt opptatt kvinne.
10 kommentarer:
Tja..er like travel som deg. Titting krever sin mann, de skulle bare visst!
:)
Klem
Du er ikke alene med slike dager....ta vare på de, plutselig er de borte.
Litt om alt;
Ja, de skulle det. Men det er nok ikke alltid like lett å forstå.
:)
Klem.
Hege Renate;
Nei, vi er flere om disse dagene. Det er en viss "trøst" i den vissheten.
Jeg kjenner tanken på de enda dårligere dagene skaper stressmomenter.
Bare sitt og titt du, jeg venter på tiden da ordene dine kommer løpende ut av deg igjen, jeg.
Her stråler solen og gir i alle fall meg energi i dag - håper den gjør det hos og for deg også :)
*klem*
Må være noe i lufta.. alle jeg kjenner med ME har "stirre-ut i lufta syndromet" for tiden.. Sukk- håper på bedre tiden for alle!
Astrid;
Det er godt å trofaste lesere. :)
Sola er litt for skarp mot det hvite for meg enda til at jeg klarer å nyte den, men hjemmehjelpa har vært her i dag og shinet opp "slottet" mitt, det hjelper det også.
Klem!
Tornerose;
Felles skjebne, felles trøst. Det er litt trøst i å vite at jeg ikke er alene om å være en tom stirrer, selv om jeg ikke unner noen denne tilstanden.
Måtte det snu snart for oss alle, ja. Veldig.
Koselig å "se" deg igjen. :o)
"Visst gör det ont när knoppar brister"
Våren det...
Kanskje er det de relativt store temperaturforskjellene på dag og natt. Kanskje er det det altfor skarpe lyset, som er så altfor fristende å nyte litt av...
Gidder ikke å undre meg mer over det, kjenner jeg. Gir deg en kjempeklem, og alle andre som måtte behøve en kjempeklem akkurat nå, og så går jeg og legger meg igjen..
;o)
Våren er en fryktelig ambivalent årstid.
Men det blir stadig bedre. :)
Kjempeklemmer verdsettes og settes stor pris på. Du får en diger en i retur.
Sov godt! :o)
Å kikke ut i lufta er sterkt undervurdert. Jeg tror verden ville vært et bedre sted hvis flere kikket litt mer ut i det tomme intet. Men det er sikkert bare en unnskyldning for at jeg selv kan fortsette med det... :-)
Ståle;
Det kan komme mye fine tanker ut av det om ikke annet. Selv om vi kanskje ikke kan glede andre med dem der og da, kan det vært til glede (og ettertanke) for oss selv.
Keep staring! ;o)
Legg inn en kommentar