Løsrevet fra restene ligger bare fragmentene tilbake.
Vesnet er så lite og ubetydelig, allikevel så stor og betydningsfull.
Jeg forakter skuespillet, faktene og fragmentene. Ektheten er falskt og stakkarslig.
Jeg legger det under lupen, analyserer og trekker en konklusjon;
Jeg liker det ikke.
-Hvorfor? lurer de på.
-Fordi det er plagsomt og uekte, svarer jeg.
3 kommentarer:
Jeg leser dette, og kjenner at jeg er enig, og at det er godt å se at fler reagerer på "livsløgn" som jeg gjør.. Da føler man seg ikke så alene i verden.
Nå er det ikke sikkert at det var akkurat DET du tenkte på når du skrev dette - men det er jo det som er så fantastisk med velskrevne ord. De passer inn akkurat der de skal..
Noen bruker kanvas og pensel når de maler bilde,du.. bruker ord.Så vakkert du beskriver livet,selv når det er grimt og griner mot deg.
Deg vil jeg holde følge med på veien.Jeg syntes å kjenne meg igjen her.
Klem
Jorunn;
Med deg i verden, er man aldri helt alene. :)
Jeg er glad ordene passet inn i din tolkning. Som er noe helt annet hva jeg tenkte når jeg skrev disse ordene. :)Takk!
Embla;
Hei og velkommen hit. :o)
Også med så fine ord til meg. Du gjorde meg glad. Takk.
Klem.
Legg inn en kommentar