lørdag 11. juli 2009

Blek vind

Dagene rusler litt saktmodig forbi innimellom regnbyger og tynne, bleke vinder.
Jeg er rastløs og utålmodig på sommeren skal fortsette i den formen jeg liker den best.

Den bleke vinden er skyggen min i sommer. Mye er anderledes og jeg famler fortsatt etter godt fotfeste. Jeg skriver mye i den aldeles nydelige Moleskine'n jeg fikk i uventet og kjempekoselig sommergave av Neglecta og jeg suser litt rundt med venner, mens jeg prøver å ta form på egenhånd igjen. Jeg smiler og ler, griner og er sint. Jeg er mye i sommer.
Og slik må det være, tenker jeg.
-Mens det blåser tynne, bleke vinder og jeg venter på solen.

11 kommentarer:

Olga sa...

ta plass!

;p

bell4trix sa...

Uff, tenker masse på deg kjære! Det går seg nok til ja, og er nok som det må være som du sier. Savner deg, selv om det er meg som ikke orker om dagen. Jeg finner deg igjen snart! Gla i deg1 KleM`KleM :)

Confiteor sa...

Nydelige lille solskyggen min. Fokuser på den positive og ta hver dag for seg selv. Morgendagen kommer fort nok!!*mange klemmer*

Tante Grønn sa...

En dag om gangen, heter det vel. Når du tenker tilbake senere, kommer du kanskje til å tenke at denne perioden var helt spesiell, det å ta form på egenhånd igjen. Og når man er mye, kjenner man godt at man lever :)
Bodybuilderhilsen fra meg ;)

Anne sa...

Du skriver så levende..
Kan være fryktelig slitsomt å være mye...
I know..

Solskygge sa...

Olga;
*Hopper ombord*
;)

Bell;
Det går bra med meg, ingen fare. :)
Vi vet hvor den andre er, du og jeg.
Tenker på deg også.
Klem!

Confiteor;
Det er det den gjør. "Det går hit, det går dit, det går rundt en liten bit...." -Hehe.
Og det er mest positivt. Uansett hvordan jeg ser det. :o)
Mange klemmer tilbake.

Tante Grønn;
Ikke sant? Det er det som er så fint. Jeg lærer stadig noe nytt om meg selv og andre. Og livet generelt. (urkh....svulstig!)
Oss Bodybuildere i mellom; Det ER godt å leve. ;o)

Anne;
Takk for at du leser.
Noen ganger kan det være det.
Men alt går seg til. Alltid. :)

Litt om alt sa...

Fordelen er kanskje at man finner en del av seg selv man hadde glemt? Eller at de bleke vindene er med å former det som er selvet, essensen?
*klemme*

Solskygge sa...

Litt om alt;
Eller noe helt nytt?
Det er godt å ha evnen til å kjenne på alt, egentlig.
Klemmer.

Prunella sa...

.. blir helt bergtatt, jeg, av både form og innhold når jeg leser bloggen din.. Vakkert, sårt, morsomt, trist - og alltid knakende godt formidlet. :-)

Neglecta sa...

Noen ganger har man for mye til å kunne ta i mot livet, men når man kler av seg litt kan det være enklere, selv om det er også er vondere. Sånn tror jeg det må være. *klemmepå*

Solskygge sa...

Prunella;
Tusen takk for kjempekoselig kommentar! Takk for at du leser. :)

Neglecta;
Det tror jeg også. Det må gjennom noen filtere først.
*klemmepåtilbake*