mandag 30. august 2010

Klar, ferdig...

Jeg tror jeg har vurdert å slette denne bloggen unevnelige mange ganger det siste halvannet året, men når det har kommet til stykket har jeg jo ikke klart det. Ubestemmelig har fingrene mine ligget slapt på tastaturet, mens jeg har stirret tomt på Solskyggene. Sol-skygge-sol-skygge-sol...
Livet mitt tok retninger jeg knapt trodde var mulig og det var lett å nedprioritere bloggingen.
Pc og nett hadde tatt altfor stor plass og tid i flere år, og jeg ville bort og ut fra boksen og ut i livet. Det gjorde jeg.
Jeg ristet av meg ubehagelige nettmennesker, jeg ble frisk, jeg begynte å jobbe, fant en av verdens fineste menn, dro på skrivekurs i Italia, fikk nye venner, og har blitt avhengig av å være ut i naturen. -Hvilken klisje! "Liker skogen og fjellet." Det er takk og lov ingen kontaktannonse jeg er ute med. Jeg har bare gjenoppdaget at jeg elsker skogen.
Jeg begynte forsiktig å surfe over gamle blogger jeg pleide å lese og som jeg brått forlot uten forklaringer av noe slag, men oppdaget at flere dem ikke har blitt oppdatert på 1 år, 6 mnd osv. Det var altså flere som forsvant ut av bloggesfæren på samme tid. Noen er gudskjelov fortsatt der, noen husket jeg egentlig ikke, og det er haugevis med andre fine blogger jeg nettopp har oppdaget. At Tante Grønn ikke lenger er der på samme måten gleder meg enormt! Sånne årsaker liker vi! Benken vår står der allikevel.
Det er rart med bloggepause, det føles litt som på å begynne helt på nytt. Mye er jo helt nytt, livet leker mer, rettere sagt jeg leker mer, samtidig som jeg fortsatt er komplekse og svært sammensatte meg.
Hurra for nye begynnelser!

5 kommentarer:

Gneis sa...

En pustepause kan være greit å ta av og til. Glad for at du fortsatt blogger. Det er en glede å følge deg.

Forandring fryder. Både i det virkelige liv og i livet på nett.

Solskygge sa...

Så koselig å høre, Gneis.
Endringer er av og til tvingende nødvendig. Fint å se at det fortsatt er liv i bloggen din også. :)

gneis sa...

Er det liv, er det håp ;)

Tante Grønn sa...

Ble så utrolig glad over å lese her inne nå! Har ikke lest blogger på mange måneder, og visste ikke at du hadde begynt å skrive igjen. Gleder meg uhemmet både over ordene dine og livet :) Og stemmer i: Hurra for nye begynnelser!

Tante Grønn sa...

Tror jeg klarte å skrive en kommentar her i går og så stenge vinduet før kommentaren ble sendt...litt distrè, ja...

Ville bare si at jeg ble så utrolig glad over å lese her. Jeg gleder meg over det du skriver og om livet. Fantastisk at livet kan ta nye vendinger som man ikke ante kunne skje.

Sitter gjerne på benken vår igjen! Kanskje vi en gang skal finne en benk ute i det virkelige livet også :)