Det er mange oppskrifter på en vellykket og god fredagskveld.
Du kan for eksempel sitte i sofaen i pysj sammen med flott datter og god venninne, spise fingermat og le av små artige historier som vi forteller hverandre, eller mimre over det morsomme som skjedde i forrige uke. Vi kan spille god musikk som vi synger av full hals til, mens vi kjenner at dette hadde vært en nesten orgasmisk låt å danse til. Også ler vi litt til.
På mobilen kommer det noen koselig tekstmeldinger som gjør at magen føles litt varmere og høstmørket litt lysere.
Vi leser dikt og kjenner på dybde og humor. Sødme, vennskap og nynorsk kjærleik. Nynorsk er vakkert! Mens de utroligste sarkasmer kan sies på engelsk.
Min verden er god for tiden. Jeg tror Tante Grønn har ristet ut noe godt fra ermene sine og lagt igjen på benken slik at jeg skulle finne dem.
Jeg skal snart få Bestis-besøk, jeg skal snart til Oslo og innimellom der ligger det andre gode og fine dager med ukjent, men spennende innhold som jeg ser fram til.
Det har vært en stor dag på ME fronten i dag, Obama har fått fredspris.
Og jeg, jeg har hatt en fin fredagskveld.
lørdag 10. oktober 2009
mandag 5. oktober 2009
Sovemedisin
Gode mennesker
er frisk luft på soverommet mitt.
Jeg puster dem djupt inn,
og den svarte natta inni meg
kveiler seg rundt et nav
av selvlysende søvn.
-Kolbein Falkeid.
er frisk luft på soverommet mitt.
Jeg puster dem djupt inn,
og den svarte natta inni meg
kveiler seg rundt et nav
av selvlysende søvn.
-Kolbein Falkeid.
søndag 4. oktober 2009
Ti ting om meg.
Bestis Neglecta har tagget meg og jeg er jo en sucker på listefyll.
Jeg skal fortelle ti ting om meg selv. Advarer mot høy ikke-interessant faktor.
1. Jeg hadde en pensjonert svensk lærerinne som bestevenn når jeg var lita jente.
2. Favorittboka mi er Kolbein Falkeids samlede dikt.
3. Jeg elsker Jelly Beans!
4. Har hatt tidenes latterkrampe i kveld.
5. Jeg klemmer alltid tannlegen min når jeg går derfra.
6. Jeg har opplevd å bli snødd inne på hyttetur.
7. Noe av det beste jeg vet om, er å bli kilt på ryggen.
8. Jeg kan spille den samme låta om og om igjen i flere timer.
9. Jeg gleder meg veldig til jul!
10. Jeg gleder meg enda mer til besøk i oktober.
Jeg skal fortelle ti ting om meg selv. Advarer mot høy ikke-interessant faktor.
1. Jeg hadde en pensjonert svensk lærerinne som bestevenn når jeg var lita jente.
2. Favorittboka mi er Kolbein Falkeids samlede dikt.
3. Jeg elsker Jelly Beans!
4. Har hatt tidenes latterkrampe i kveld.
5. Jeg klemmer alltid tannlegen min når jeg går derfra.
6. Jeg har opplevd å bli snødd inne på hyttetur.
7. Noe av det beste jeg vet om, er å bli kilt på ryggen.
8. Jeg kan spille den samme låta om og om igjen i flere timer.
9. Jeg gleder meg veldig til jul!
10. Jeg gleder meg enda mer til besøk i oktober.
søndag 27. september 2009
Akkurat nå
Se på denne. Jeg blir sånn skikkelig ordentlig glad!
At dette er favorittlåta mi for tiden, gjør jo denne videoen bare enda bedre. Dere skal bare se hvordan føttene mine rocker til denne når jeg ligger under dyna med mp3'n i øra, kjører bil, eller bare spiller den her hjemme. Det er godt med gla' sang og danse kan man gjøre overalt! Til og med inni seg. Bare prøv.
Den originale videoen finner du HER.
At dette er favorittlåta mi for tiden, gjør jo denne videoen bare enda bedre. Dere skal bare se hvordan føttene mine rocker til denne når jeg ligger under dyna med mp3'n i øra, kjører bil, eller bare spiller den her hjemme. Det er godt med gla' sang og danse kan man gjøre overalt! Til og med inni seg. Bare prøv.
Den originale videoen finner du HER.
fredag 25. september 2009
Elva
Gullkantede øyeblikk med sukker på, servert på den luneste tallerkenen du kan tenke deg.
Rundt deg gnistrer høstfargene mens elva renner luntende forbi under en blå himmel og du trekker frisk høstluft ned i lungene. Du kjenner deg tilnærmet lykkelig og alle ordene du smaker på er egentlig klisjeer. Du kjenner følelsen, ikke sant?
Jeg satt på en benk tidligere denne uken og hadde det akkurat slik. En stemme hadde nettopp hvisket meg i øret akkurat de ordene jeg trengte å høre, og jeg kjente styrken bredte seg som et ullteppe over hele meg.
Livet tar uante vendinger av og til, og jeg tar i mot alt det gode som kommer min vei.
Hele livet ligger foran meg, og jeg gleder meg.
Jeg satt der og så på elva gjennom lysningen oppe på den lille kollen, utsikten er kjent og kjær, samtidig som jeg så på den med nye øyne. Noe er nytt og anderledes og spennende.
Livet er definitivt ikke det verste man har!
Rundt deg gnistrer høstfargene mens elva renner luntende forbi under en blå himmel og du trekker frisk høstluft ned i lungene. Du kjenner deg tilnærmet lykkelig og alle ordene du smaker på er egentlig klisjeer. Du kjenner følelsen, ikke sant?
Jeg satt på en benk tidligere denne uken og hadde det akkurat slik. En stemme hadde nettopp hvisket meg i øret akkurat de ordene jeg trengte å høre, og jeg kjente styrken bredte seg som et ullteppe over hele meg.
Livet tar uante vendinger av og til, og jeg tar i mot alt det gode som kommer min vei.
Hele livet ligger foran meg, og jeg gleder meg.
Jeg satt der og så på elva gjennom lysningen oppe på den lille kollen, utsikten er kjent og kjær, samtidig som jeg så på den med nye øyne. Noe er nytt og anderledes og spennende.
Livet er definitivt ikke det verste man har!
mandag 21. september 2009
Taushet er gull.
-Eller?
I flere timer har jeg sittet her og tenkt ut blogginnlegget jeg skulle skrive. Ordene og vendingene har blitt nøye formulert slik at ingenting kan komme ut feil eller skjevt.
Perfeksjonisten i meg møtte på den delen av meg som skal skille mellom det personlige og private og jeg har ikke funnet de rette ordene. Det var det jeg sa til meg selv ihvertfall.
-Hørt slik tull? Jeg sliter sjelden med å finne ord. -Ok, de er kanskje ikke alltid like riktige, men ord er det der i massevis av på innsiden. Jeg har bare funnet en haug med unnskyldninger for eget vedkommende. Jeg har opplevd masse å blogge om, jeg har bare ikke prioritert det. Jeg har hatt et større behov for å holde kortene litt tettere til brystet enn til vanlig. Jeg har trengt å skape noen avstander her og der for min egen skyld. Noe som er helt greit. Det er en hårfin grense mellom personlig og privat, og det har jeg kjent litt ekstra på etter at jeg igjen valgte aleneheten.
I et veldig svakt og mørkt øyeblikk vurderte jeg å slette hele Solskyggen. Jeg vet jeg hadde angret.
Istedet har jeg endret utseende, byttet bilde og gleder meg over høstkveldene.
I flere timer har jeg sittet her og tenkt ut blogginnlegget jeg skulle skrive. Ordene og vendingene har blitt nøye formulert slik at ingenting kan komme ut feil eller skjevt.
Perfeksjonisten i meg møtte på den delen av meg som skal skille mellom det personlige og private og jeg har ikke funnet de rette ordene. Det var det jeg sa til meg selv ihvertfall.
-Hørt slik tull? Jeg sliter sjelden med å finne ord. -Ok, de er kanskje ikke alltid like riktige, men ord er det der i massevis av på innsiden. Jeg har bare funnet en haug med unnskyldninger for eget vedkommende. Jeg har opplevd masse å blogge om, jeg har bare ikke prioritert det. Jeg har hatt et større behov for å holde kortene litt tettere til brystet enn til vanlig. Jeg har trengt å skape noen avstander her og der for min egen skyld. Noe som er helt greit. Det er en hårfin grense mellom personlig og privat, og det har jeg kjent litt ekstra på etter at jeg igjen valgte aleneheten.
I et veldig svakt og mørkt øyeblikk vurderte jeg å slette hele Solskyggen. Jeg vet jeg hadde angret.
Istedet har jeg endret utseende, byttet bilde og gleder meg over høstkveldene.
mandag 14. september 2009
onsdag 9. september 2009
Hvis jeg kunne forandre èn ting i verden
Irini har gitt meg denne utfordringen og jeg har gått og tenkt på den i hele kveld.
Det er så mye som kunne gjort verden til et bedre sted!
Men ettersom jeg bare er en liten sjel og ikke har kapasitet til å ta meg av de virkelig store tingene, ville jeg gjort dette;
Jeg ville sørget for at alle mennesker fikk oppleve ekte vennskap og gleden det medfører. Tryggheten ved å vite at det alltid finnes et menneske som hadde stått i motvind sammen med deg, som hadde stått opp for deg når du ikke hadde hatt krefter. Et menneske som hadde tålt latterkrampene like godt som krampegråten og som alltid ser det vakre i deg.
Jeg tror at å vite at man har noen utgjør en forskjell.
Hva ville du forandret på?
Det er så mye som kunne gjort verden til et bedre sted!
Men ettersom jeg bare er en liten sjel og ikke har kapasitet til å ta meg av de virkelig store tingene, ville jeg gjort dette;
Jeg ville sørget for at alle mennesker fikk oppleve ekte vennskap og gleden det medfører. Tryggheten ved å vite at det alltid finnes et menneske som hadde stått i motvind sammen med deg, som hadde stått opp for deg når du ikke hadde hatt krefter. Et menneske som hadde tålt latterkrampene like godt som krampegråten og som alltid ser det vakre i deg.
Jeg tror at å vite at man har noen utgjør en forskjell.
Hva ville du forandret på?
tirsdag 8. september 2009
Postkortet
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var ute og reiste i den store verden, og sendte blide glansede postkort hjem til kjente og kjære med glade ord som egentlig ikke sier noenting om hvordan jeg har det, men som forteller at jeg ser mye, at temperaturen er god og at prisnivået er enten sånn eller slik og at jeg koser meg på tur.
Jeg har to skoesker fulle av oppsamlede postkort av venner og familie som har vært på reise.
Jeg samler på andres drømmer, opplevelser og reiser og setter pris at de har brukt noen minutter av sin tid på reise til å sende meg noen turistiske ord. Jeg nyter synet av idylliske strender, koselige tavernaer, sydende byer og neonlys. Jeg ser på de glansede bildene og husker nøyaktig hvem som har vært i Mongolia og Amsterdam og Seychellene.
En dag tror jeg at jeg lar tryggheten bli igjen hjemme. At jeg legger ut på langtur.
Kanskje jeg en dag seiler jorda rundt med et menneske med godt blikk og stødige armer, mens jeg sitter på dekk og ser ned på hånda mi som skriver glade ord til de hjemme om hvordan jeg egentlig har det.
Jeg har to skoesker fulle av oppsamlede postkort av venner og familie som har vært på reise.
Jeg samler på andres drømmer, opplevelser og reiser og setter pris at de har brukt noen minutter av sin tid på reise til å sende meg noen turistiske ord. Jeg nyter synet av idylliske strender, koselige tavernaer, sydende byer og neonlys. Jeg ser på de glansede bildene og husker nøyaktig hvem som har vært i Mongolia og Amsterdam og Seychellene.
En dag tror jeg at jeg lar tryggheten bli igjen hjemme. At jeg legger ut på langtur.
Kanskje jeg en dag seiler jorda rundt med et menneske med godt blikk og stødige armer, mens jeg sitter på dekk og ser ned på hånda mi som skriver glade ord til de hjemme om hvordan jeg egentlig har det.
fredag 4. september 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)