tirsdag 8. september 2009

Postkortet

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var ute og reiste i den store verden, og sendte blide glansede postkort hjem til kjente og kjære med glade ord som egentlig ikke sier noenting om hvordan jeg har det, men som forteller at jeg ser mye, at temperaturen er god og at prisnivået er enten sånn eller slik og at jeg koser meg på tur.

Jeg har to skoesker fulle av oppsamlede postkort av venner og familie som har vært på reise.
Jeg samler på andres drømmer, opplevelser og reiser og setter pris at de har brukt noen minutter av sin tid på reise til å sende meg noen turistiske ord. Jeg nyter synet av idylliske strender, koselige tavernaer, sydende byer og neonlys. Jeg ser på de glansede bildene og husker nøyaktig hvem som har vært i Mongolia og Amsterdam og Seychellene.

En dag tror jeg at jeg lar tryggheten bli igjen hjemme. At jeg legger ut på langtur.
Kanskje jeg en dag seiler jorda rundt med et menneske med godt blikk og stødige armer, mens jeg sitter på dekk og ser ned på hånda mi som skriver glade ord til de hjemme om hvordan jeg egentlig har det.

4 kommentarer:

Neglecta sa...

Jeg tar gjerne i mot et postkort fra jorda-rundt-reisen din! Jeg er tragisk dårlig på å sende kort, det hender jeg kjøper dem, OG skriver dem, men ikke får postlagt dem. Enda jeg vet hvor koselig det er med "turistiske" ord fra andre som er flinke til det. Du er dronninga av kort!

Solskygge sa...

Du er selvskreven på kortlista uansett hvor jeg måtte befinne meg! :o)Det er veldig koselig med kort, det er sant. Og tanken er jo god den også. :o)

Ståle sa...

Tryggheten blir ikke igjen hjemme hvis du har den inni deg.
Jeg syns det er leit at postkort nesten har gått av moten. Verden har blitt mindre med internett, og kontakten kan jo opprettholdes som om en ikke var noe annet sted nå når vi har SKype og MSN og...
Men et postkort er et håndgripelig bevis på at noen har vært der og at denne noen har tenkt på en noen minutter.
JEg skal begynne å sende postkort igjen når jeg er på tur...

Solskygge sa...

Det har du jammen rett i, Ståle. :)
Tryggheten er jo innvendig. *det gikk plutselig opp et lys som har vært slukket lenge*
Post som er sendt via "snail-mail" er litt sånn gammel-romantisk på en måte. Det å svare på et brev, er noe helt annet enn å svare på en mail. Selv om det liksom er det samme.

Husk på meg neste gang du er på reise...? Jeg tar gjerne i mot et postkort. ;o)