Sommer?!

Jeg innrømmer det;
Jeg savner sommer'n som liksom skal være ute.
Jeg savner å kjenne varme solstråler mot bar hud.
Jeg savner å tasse svett og i halvsvime inn til kjøleskapet, og fylle på flere isbiter i glasset hvert 20 minutt, for så å tasse ut igjen, legge meg ned igjen og bare nyte varmen.
Jeg vil bare ligge der, med P4 på radioen, lytte til trafikk meldingene og musikken jeg har hørt x antall ganger før.
La tærne rocke takten litt sånn halvdovent.

Jeg vil bla litt tankeløst i ett ukeblad, mens jeg dytter svette krøller opp igjen i hårstrikken.
Jeg vil at det skal være så varmt at jeg ikke orker tanken på mat, men hiver innpå masse melon.
Jeg vil titte opp og bare se strålende blå himmel.
Jeg vil taste noen tekstmeldinger rundt til vennene mine,
med fingre som fortsatt ikke er fri for sololje
enda jeg har tørket hendene.
Jeg vil ligge der med en brun kropp, innsmurt med sololje og sende noen hete tanker.
Jeg vil se på gradestokken at den overstiger 30 grader.
Jeg vil høre naboen klage over hvor varmt det er.

Og jeg vil nyte soldagene, lik en utsultet bjørn (eller noe sånn) og bare kjenne på hvor godt det er å være til på sånne dager.

Så hvor i svarte blir det av den norske knall sommer'n?!
Altså, det var spådd tidenes sommer. Den første sommerfuglen jeg så i år, var lys og utfra gamle kjente værtegn,
så vil det ergo si at sommer'n skulle bli flott.
En ting er sikkert med Norge; Det er mye vær!
Jeg har funnet ett tegn på at jeg begynner å dra på åra;
Jeg hører på værmeldingene.
Med ett spent og håpefullt ansikt og øra på stilker, lytter jeg til stemmen som snakker værmeldingsk. "Frisk bris over Huttiheita og stiv kuling over Histen og Pisten."
Når stemmen kommer til Østlandet, holder jeg nesten pusten....
Så sier den; "Og på Østlandet er det ingen endringar den kommande veka, utrygt for lokale ettermiddagsbyger, overskyet og endel nedbør."

Sola tittet fram i dag....men ikke sånn ordentlig. Dessuten kom den sammen med vind i ørten retninger og altfor mange skyer på slep, til at det var noen vits å legge seg ut.
I kveld, like før sola gikk ned, forsvant skyene og vinden løyet.
Og hva slags stygg spøk er det naturen driver med da da?!
Akkurat som om den sier; "Æddabædda, jeg kan hvis jeg vil!"
Den barske nordiske naturen ser olmt på meg og jeg skuler tilbake.
Øynene mine blir mørke, nyven mellom øynene blir mer markert og jeg skal ærlig innrømme at jeg akkurat da ikke fatter hvorfor jeg i all verden bor her i dette landet med alt dette været.
Juli er halvgått, om en måned er det høsten.....
Og sommer'n glimrer med sitt ufyselige fravær.
Hvor blir det av denne globale oppvarminga de babler om?

Akkurat nå har jeg lyst til å være 4 år, ha horn, stampe i bakken med verdens største trassige mine og si at jeg vil ikke ha dette været her!
Jeg vil ha annet vær! Men jeg vet jo at det ikke hjelper. *sukk*

For det absolutt kjedeligste været jeg vet om, er nettopp dette "hærta tå hørt-været", det som verken er fugl eller fisk.
Ikke regner det, ikke er det sol, det er ikke kaldt, men det er ikke varmt heller. Det er sånn rett og slett ingenting vær!
Enten så får det regne bøtter, spann og delfiner da eller så får det være sommer med sol og varme.
Ikke sånn fisle vær som bare blir ett irritasjonsmoment.

Nuvel.....det nytter ikke å klage.
Været er faktisk det eneste man ikke får gjort noe med.
Så derfor legger jeg igjen en låt med "Postgirobygget",
en ordentlig sommer låt.
For kalenderen viser juli måned, jeg har hatt sommerdager inne med alskens sommermat og bær.
Nå vil jeg ha sommer'n ute! Og jeg sa nå!
*stamper ett par ganger i bakken, sånn for sikkerhets skyld*