Henning Kvitnes har en en låt med den tittelen, og dessverre så stemmer det vel ganske ofte at det er nettopp sånn. Mennesker husker det dumme eller slemme du gjorde, mens det som var bra går litt fortere i glemmeboka.
Uansett hvor mange år som går, så husker de fortsatt alle tabbene du gjorde.
Eller alle de dårlige valgene du tok......
Er det riktig at man skal få høre om og om igjen at f.eks du aldri har klart å slå deg til ro?
Eller at du må bevise og forsvare valgene du har tatt og tar?
-Jeg vet ikke, men det skurrer litt i ørene mine.
Si at du ikke valgte rett utdannelse første gangen, du mistrivdes i jobben og fant på noe annet.
Også trivdes du ikke helt med det heller, og fant enda en ny jobb og sånn driver du på helt til å finner kremjobben som passer deg, eller tar den utdannelsen du vil ha.
-Når du er 35 eller 57 år.
Eller om du har kysset noen frosker og ingen av dem har vist seg å være drømmeprinsen, selv om du kanskje har håpet på det hver gang og noen har du faktisk satset på også, men den helt rette frosken åpenbarte seg allikevel ikke som noen prins før du var nærmere 40.
Vil det da si at mennesker har lov til å være skeptisk til deg? Fordi du ikke har funnet din vei, eller har funnet "hjem" før du er godt voksen i alder?
"Nei, hun der er så virrete i det hun driver med, at hun orker jeg ikke å helt tro på.....
Vi får se åssen det går...." -Det hele blir sagt med en dårlig skjult mistroisk undertone.
Jeg blir litt provosert av sånt. Litt lei meg også, faktisk.
Når ble det satt aldersgrense på slike ting?
Når ble det bestemt at du skal vite eksakt hva du vil bli, når du er rundt 20?
Og hvem bestemte at den mannen du møtte når du var 25, var den du skulle holde sammen med resten av livet?
Er ikke vi mennesker i stadige prosesser da? Blir vi noengang ferdig utlærte?
Slik jeg ser det, så endrer man oppfatninger etterhvert som man blir eldre.
Man blir tryggere i seg selv, man vet mer om hva man vil ha og hva man vil gjøre med livet sitt.
Jeg tror ihvertfall at det er slik for de aller fleste.
Og når du endelig når det stadiet i livet ditt hvor du VET hva DU vil, hva du vil ha og ikke, så tror altså ikke enkelte andre mennesker helt på deg.
"Er du sikker på det......?"
-Nei, du kan vel aldri være helt sikker.
Allikevel går det ann å være så sikker, at du vet at du vil gjøre alt i din makt for å få det til.
Det trenger ikke å bevises. Det burde ikke bevises. Og det skal ikke bevises.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar