torsdag 4. september 2008

Ett kort møte

-Næmmen! Er det deg! Det var jammen lenge siden! Hvordan har du det?

Hun er hjemme på ett kort etterlengtet besøk, og møter på en kvinnelig bekjent.
Han står ved siden av henne og følger samtalen som en hauk.

-Takk, bare bra!

Hun klistrer på seg sitt mest strålende smil. Det smilet som gjør vondt i kjeven og får klumpen i halsen til å trenge seg på. Hun kremter, hendene hennes avslører henne når hun fører dem opp til håret og begynner å fikle med det, men damen legger ikke merke til nervøsiteten hennes.

Damen snakker og snakker. Han begynner å bli utålmodig, kroppsspråket hans forteller henne at det er på tide å gå.

Hun avbryter henne.

-Det var koselig å se deg igjen, men vi må visst gå.
-Ring meg da! Det hadde vært så ålreit å holde kontakten med deg igjen!
-Ja, det skal jeg gjøre.

Svaret hennes er løgn. Hun vet det og han vet det.

....Når hun snur seg og går, har hun lyst til å kaste seg rundt bena hennes og be henne om å ta henne med seg....

3 kommentarer:

lothiane sa...

Åh. Trist. :( Uff, jeg kan på en måte si jeg har vært i noe sånt. Ikke helt på samme måten heldigvis. Håper hun kommer seg ut av det!

Sokken sa...

Det gjorde hun. :)

Sigrun sa...

Hei,
nå er posten din publisert på Psykisk-bloggen.