-Næmmen! Er det deg! Det var jammen lenge siden! Hvordan har du det?
Han står ved siden av henne og følger samtalen som en hauk.
Hun klistrer på seg sitt mest strålende smil. Det smilet som gjør vondt i kjeven og får klumpen i halsen til å trenge seg på. Hun kremter, hendene hennes avslører henne når hun fører dem opp til håret og begynner å fikle med det, men damen legger ikke merke til nervøsiteten hennes.
Hun avbryter henne.
-Ring meg da! Det hadde vært så ålreit å holde kontakten med deg igjen!
-Ja, det skal jeg gjøre.Svaret hennes er løgn. Hun vet det og han vet det.
3 kommentarer:
Åh. Trist. :( Uff, jeg kan på en måte si jeg har vært i noe sånt. Ikke helt på samme måten heldigvis. Håper hun kommer seg ut av det!
Det gjorde hun. :)
Hei,
nå er posten din publisert på Psykisk-bloggen.
Legg inn en kommentar