Når det bare er glørne igjen, er det fort gjort å ty til flaska med tennvæske, sprute litt inn i ovnen mens du holder deg på trygg avstand for å redde øyebrynene. -Whoooff, sier det og glørne forvandler seg kjapt til røde levende tunger som slikker oppetter ovnsveggene.
Når dette skjer, lukker du ovnsdøra. Kanskje setter du den ørlite grann på gløtt, så ilden ikke skal dø ut med en eneste gang, for deretter å gjøre noe annet. Så gikk tida og du glemte hele ovnen. Når du kom tilbake var den slokket. Ikke engang glørne igjen.
Det var litt betuttet at jeg skjønte at dette ikke gikk. Det lovet så godt. Det flammet opp, var så sterkt og berusende, så romantisk og så riktig ...
Også gikk det over. Det rett og slett bare gikk over.
7 kommentarer:
Det var synd å høre at det sluknet. At det gikk over. Men noen ganger må man bare prøve å se om man får fyr i ovnen igjen. Og når man ikke får det, så vet man i alle fall det.
Stor klem
Ja, det måtte prøves. Opp som en løve og ned som en fell. *ler*
Vi husket hvorfor vi ikke fikk det til sist, og hvorfor vi har vært venner i over 20 år.
Stor klem tilbake. :o)
Vet du, noen ganger må en bare hoppe i det og se hva som skjer. Skulle en bare levd etter et fornuftig hode ble livet kjedelig og flatt.
Det er noe drit (rene ord for pengene her) å lande etter en full opptenning, men en har i det minste opplevd noe...
KLEM
Takk, Loa. :o))
Opplevelsen ville jeg ikke vært foruten. Den var fin og god og alt sammen... :)
Nå er det snart jul, den kan vi glede oss til, ikke sant? Det gjør ihvertfall jeg.
Stor klem. :o)
Du skriver vakkert! Og liker vinter-layouten din godt :-)
Bra du berget øyebrynene da. Mange som har svidd både det ene og det andre på den måten der ;)
Ha en fin adventstid!
Takk, Marte!
Og det var på tide med litt vinterstemning her inne. :)
Det ble ingen store brannskader denne gangen, Synline. ;)
Takk og takk det samme.
Legg inn en kommentar