Helg!

I skrivende stund flyr jeg fra den ene kleshaugen til den andre.
Jeg burde ikke la det hope seg opp på denne måten. Nå får jeg ikke igjen lokket på skittentøyskurven om jeg så hopper på den! Nuvel.. Jeg har det som prosjekt i løpet av dagen.
Ihvertfall å få av toppen på den. Frisere den litt, på en måte.

God helg folkens!

24 blomster

Jeg har ord som sitter fast. Istedenfor å prøve å løsne de, tegner jeg blomster på en invitasjon jeg har fått, èn for hver gang jeg har satt meg ned ved pc'n. Nå er det 24 blomster rundt ordene som sier at jeg skal på et jubileum i borettslaget. 24 ganger har jeg satt meg ned ved pc'n og det er kun tanker som ikke kommer ut og ned i fingrene, som skjer.
Jeg tegner en blomst til.
Jeg kom på at jeg kanskje skal ønske meg en liten kikkert til jul. Jeg funderte litt på hvorfor naboen har fått rødt "hore-lys" på soverommet sitt, men det er enkelte ting jeg ikke skal tenke så mye på. Andres soverom er en av de tingene. Jeg tror det er fullmåne i natt også.
Jeg nyser og jeg tenker at det er garantert fullmånen sin feil. Jeg pleier ikke å nyse.
Jeg vandrer litt fram og tilbake. Stopper i kjøkkenvinduet og tenker at det kanskje var litt teit å ta ned hele gardinstanga pga den liftgardinen. Hva med julegardinene mine nå, liksom?
De er jo så fine!
Lysene slukkes i naboblokka. Andre mennesker legger seg. Jeg ser ett halvt øye på gamle episoder av C.S.I, mens jeg tenker at jeg burde sikkert også ha lagt meg. Jeg setter på tørketrommelen istedet. Jeg har vasket det myke sengetøyet. Fint.
Verandaen min bader i kaldt månelys, mens jeg tegner blomster og tenker på ord.
Fine ord. Gode ord. Ord som lengter.

Snart skal jeg legge meg og spille mini golf. På mobilen.
Jeg skal bare tegne en blomst først.

Bladene forsvinner.

Hvis det er like fint vær i morgen skal jeg sette meg under ett av lindetrærne i hagen og telle blader som faller jeg også.

Dagens fornærmelse

I dag kom vaktmesteren for å hjelpe meg med å henge opp ei hylle på den lange murveggen min.
Han småsnakket om at han nettopp hadde vært hos naboen vegg-i-vegg og skulle videre til blokka ved siden av, når telefonen hans ringte.

Det var en damestemme, såpass hørte jeg.
Vaktmester'n svarte at "Jada, jeg kommer innom deg også, akkurat nå er jeg hos ei kjerring, så skal jeg ta meg av en lekkasje i nr 53. Og så kommer jeg."

Meg? Kjerring?! KJERRING!!!??

Alene hjemme.

Jeg titter inn på rommet hennes. Senga hennes er oppredd, alle putene ligger i en klynge i hjørnet inn mot veggen. Hun elsker senga si med alle de svære putene.
Jeg så på henne mens hun sov, kvelden før hun dro. De nydelige trekkene, håret litt uregjerlig liggende på puta og hun sov så godt. Når hun sover, er hun liksom alltid liten.

Min lille vakre..

Utenfor vinduene skinner sola og høstfargene spraker i all sin prakt.
Det er en nydelig dag i dag. Jeg sitter inne, fordi jeg malte i natt.
Jeg fant fram maskeringstape og maling.
Jeg dyttet møblene ut fra veggen og satte i gang. 2 strøk på langveggen, så begynte jeg male den hylla jeg hadde tenkt på. Og når jeg først var i gang, tok jeg den gamle tregreia til å ha aviser i,og ei dør også. Kl 03.00 var jeg ferdig.

Sliten..

Sent i går kveld kom det en sms. "Mamma, kan du ringe meg?"
Jeg ringte henne og fikk en sliten og trist stemme i øre.
"Jeg vil hjem til tryggheten! Vi er liksom midt i bildet, men står allikevel utenfor og ser på.
Jeg griner hele tiden, det er så mye fælt vi ser og hører om, maten her er pyton, ekkelt kjøtt og vassen potetstappe og det er skummelt her.."
Tårene kom og vi snakket litt rundt det som skjer. At det er viktig å ikke glemme.
"Ja, svarte hun. For hvis vi glemmer, kommer vi til å måtte leve historien om igjen.
Tenk om det skjer, mamma!"
"Jeg tror ikke det kommer til å skje her, jenta mi."
"Jeg skulle ønske du var her, mamma. Det hadde vært lettere da."
Jeg skulle ønske jeg var der, jeg også....

Lille ungen min..

Jeg sto opp i dag, langt utpå formiddagen. Soste litt fram og tilbake i leiligheten i morgenkåpa, flyttet på malingsspann og aviser. Satte søpla i gangen, slik at jeg kanskje husker den når jeg skal ut i dag. Jeg burde vært ute og gått en tur i det fine høstværet, men kroppen min er tung.
Musklene verker og jeg har lite energi. Jeg satte meg ned på senga hennes og så meg rundt.

Hula hennes..

Sendte henne en melding. -Hvordan er det med deg i dag?
"Har akkurat spist noe som gikk ann å spise. Er i byen og koser meg, stresser ikke."
Jeg smilte for meg selv.

Gode ungen..

Telefonen ringte og jeg snakket med ru stemme som enda ikke hadde vært i bruk.

Savner..

Jeg ringte vaktmesteren og spurte om han kunne komme og hjelpe meg med å borre hull i murveggen, slik at jeg får hengt opp igjen hylla mi. Han kommer i morgen.
Jeg legger meg på gulvet og koser med kattene, finner fram børsten og vi koser oss alle 3.

Stille..

Skriver på en lapp hva jeg må huske de nærmeste dagene; Bursdagsgaver, innom Kid, lyspærer..
Jeg burde hatt lyspærer nå. Kanskje jeg skal ordne det i dag.
Mons legger seg ved siden av meg mens jeg skriver. Ser på meg med smale øyne før han lukker de.

Koselig..

Stille, stille, stille...
Jeg savner latteren hennes, jeg savner de små ordene hun sier i forbifarten når hun går inn og ut av rommet sitt. Jeg savner samtalene våre.
Det er bare 3 dager til hun kommer hjem nå. Da skal vi snakke om alt det grusomme hun har sett og hørt om, da skal vi spise noe annet enn vassen potetstappe, og vi skal le sammen igjen.

Gleder meg..

Jeg ser på Top model på tv, spiser litt og drikker iskaldt vann.
Når rulleteksten kommer, tar jeg opp telefonen og slår nr til moren min.
-Har du hørt noe fra henne i kveld? -Nei, jeg venter fortsatt..

Varm i hjertet..

Endelig! Der kom det en melding fra henne;
"Dette hotellet er skikkelig fint, bare så synd vi reiser videre i morgen tidlig. Takk for at du var der for meg i går kveld, det hjalp veldig! Har kjøpt meg rosa bukse i dag.
Sov godt og drømme søtt, vi sees snart. Elsker deg masse!"

Puster litt rolig ut..

(Datter'n er på skoletur med Hvite Busser i Polen og Tyskland, hvor de besøker konsentrasjonsleirene fra 2. verdenskrig.)

Når alt er som en boomerang...

Ett kort møte

-Næmmen! Er det deg! Det var jammen lenge siden! Hvordan har du det?

Hun er hjemme på ett kort etterlengtet besøk, og møter på en kvinnelig bekjent.

Han står ved siden av henne og følger samtalen som en hauk.

-Takk, bare bra!

Hun klistrer på seg sitt mest strålende smil. Det smilet som gjør vondt i kjeven og får klumpen i halsen til å trenge seg på. Hun kremter, hendene hennes avslører henne når hun fører dem opp til håret og begynner å fikle med det, men damen legger ikke merke til nervøsiteten hennes.

Damen snakker og snakker. Han begynner å bli utålmodig, kroppsspråket hans forteller henne at det er på tide å gå.

Hun avbryter henne.

-Det var koselig å se deg igjen, men vi må visst gå.

-Ring meg da! Det hadde vært så ålreit å holde kontakten med deg igjen!

-Ja, det skal jeg gjøre.

Svaret hennes er løgn. Hun vet det og han vet det.

....Når hun snur seg og går, har hun lyst til å kaste seg rundt bena hennes og be henne om å ta henne med seg....

Å tråkke på skarpe ting.

Bare så det er sagt; Det er IKKE godt å tre foten innpå ei neglesaks!
Hrmf....

Oppsummering fra årets sommer.

Jeg ventet lenge på sommeren. Omsider kom den, den lot vente på seg i år også. (Eller er det bare jeg som ikke får nok av sol og varme, og er en tanke utålmodig....?)

Ett av de absolutte høydepunktene fra London. London Eye er å anbefale, så sant du ikke har høydeskrekk. Vi hadde en flott tur, med mange opplevelser.

Mor og datter i ett digert "egg", 135 meter over verdens metropolen.

Sommerløftet mitt; Sorgenfri! Her er'n! (Bildet av Graham Norton er tatt rett etter at jeg skumpet borti en høy mann, som jeg sa høflig "Oh, I'm sorry!" til, men Samuel L. Jackson svarte meg ikke...Hrmf..)

Sommerens "stusseligste"; "Get the fuck out of here, I dont't ever want to see you again! I fuckin' hate you, do you hear me?! Aaaargh....!!!" Ordene ble skreket ut av en dame og ble understreket av en dør som slamret hardt igjen, mens mannen sto slukøret igjen ved kjøkkenbenken..
(Observert/ikke-unngå-å-få-med-seg fra hotellvinduet i London.)

Sommerens kuleste hårsveis og peneste øyevipper.
(Kamelen kan du hilse på i Amadeusparken.)

Dette er verdens nydeligste sted! Her har jeg tilbrakt mange dager og netter opp igjennom og her er er det godt å være. Dette er fullstendig rekreasjon. Til tross for horder av mygg, knott og fjellsokk.

Det finnes ikke noe bedre vann enn dette. *opplyser*



Sommerens råeste! Jeg hadde ønsket meg de lenge, og jeg fikk de i sommergave.
Jeg simpelthen elsker de!!

Sommerens morsomste! Høstens "must have" når den kommer på dvd.

Sommerens varmeste. Ihvertfall så langt vi kunne registrere der vi oppholdt oss.

Nydelig sommermat. Reker er ett must og disse var heaven-made!

Jeg elsker sol og sommer! Jeg har kost meg så til de grader, sommeren er dessverre altfor kort her på nordkalotten, men det har jeg vel sagt noe om før..
Pc'n har vært så og si totalt fraværende, det har bare vært kos og hygge med mine kjære.
Det har vært en veldig god sommer, og jeg håper det fortsatt kan komme noen varme dager.

Hilsen fra London

Naa er vi paa plass i London, og etter mye om og men, fant vi hotellet vaart, som laa paa totalt motsatt side av byen enn hva vi trodde.
Datter'n og jeg er plassert paa "loftet", i ett meget smalt hotell uten heis. Vi telte trappetrinnene i gaar: 81 trinn! Vi faar ihvertfall trim, det er sikkert og visst.

I dag har vi gjort unna Oxford street og endel shopping.
I morgen venter Madame Tussaud og Musical paa West end.

Vi har det ihvertfall veldig bra i solskinn og ca 22 grader.
Bye bye for now.