Lille Vakre

Datter'n ble 17 år på søndag. Den lille vakre ungen min er blitt enda eldre og enda mer vakker.
Det er så mye jeg kunne skrevet om denne flotte jenta, som gjør meg så stolt over å være moren hennes hver eneste dag. Alle disse små øyeblikkene som hun av en eller annen grunn klarer å gjøre store og vakre bare ved å si noe eller rett og slett bare være der.
Jeg elsker henne.

Jeg elsker latteren og humøret hennes. Det er gøy å være sammen henne, og latteren er utrolig deilig. Hun får meg til å le også, som f.eks forrige dagen når vi kjørte forbi Mc Donalds og hun sa at hun så en kjekk fyr.
-Åh? Jobbet han? spurte jeg.
-Nei, han jobbet ikke, han sto bare til pynt, var svaret.
Eye candy, med andre ord.



Gratulerer med 17 års dagen, jenta mi.

Å bli satt pris på.

Fine Tante Grønn som gir meg en award. Tusen takk! Og som hun selv skriver, dette er kanskje et greit puff for å komme litt i gjenge med bloggingen igjen, for det har gått rimelig trått her inne på Solskyggene ei stund.


Som en del av prisen skal jeg fortelle deg sju interessante fakta om meg selv.
Hva er interessant å vite om Solskygge? -Tja, si det du.
Ihvertfall, her kommer sju velinformerte og godt dokumenterte fakta om meg;

1. Jeg elsker å være på jobb! Jeg elsker å si "Nei, på onsdag kan jeg ikke, for da skal jeg jobbe." Jeg er tilbake i jobb og jeg elsker det, er stolt av det og digger det!

2. Jeg liker statuer. Bronse, gips, byster, store og små ... Jeg ønsker meg en gallionsfigur.
Ikke i full size, men dog ...

3. Jeg er forelsket. I en mann som er noe av det mest fantastiske jeg har møtt.
Han har alt. Han er alt.

4. Jeg elsker varme. Aller helst på en strand i Hellas, eller på verandaen hjemme. Er det noe jeg virkelig misliker, er det å fryse.

5. Boksamlingen min har økt med ca 20 bøker på ekstremt kort tid.
Det er kjekt å jobbe i en bokhandel. Og mammutsalg er kjempegøy!

6. Jeg hadde en "Yes! Yes! Yes!" opplevelse i kveld, når jeg oppdaget at 24 begynner på tv på søndag. Med 3 episoder! Jeg sendte sporentreks en sms til lillebroren min og fikk et like glad "Yesda!" i retur.

7. Jeg er så glad for tiden! Jeg føler meg bra, jeg har det bra, og jeg føler meg utrolig priviligert.


Jeg skal vel egentlig gi denne awarden videre, men jeg er ikke helt oppdatert i bloggesfæren for tiden, derfor gir jeg den heller til alle som leser og som har lyst til å dele sju fakta med oss andre.

Tilstandsrapport.

2010 har blitt 2 måneder gammelt og jeg har allerede rukket å gjøre en hel masse.
Jeg har begynt å jobbe i 50% stilling i bokhandelen igjen og jeg elsker det! Hver dag på jobb, er som en dag i paradis. Kollegaene, kundene, bøkene, tempoet ... Jeg kan egentlig ikke beskrives hvor godt det føles. Arbeidsoppgavene er litt større enn sist jeg jobbet der, og jeg vil ikke bytte det bort med noe. Jeg er så glad i jobben min!

Februar har straks passert og jeg har feiret bursdag med venner og jeg har vært på date, arrangert av Datter'n og bestevenninnen hennes. Jentene mente det var på tide at moren til Datter'n og faren til bestevenninnen møttes. Og det gjorde vi. Dette resulterte i at verden er litt mer magisk for øyeblikket.
Det er utrolig godt å både se og oppleve at alt kan endre seg fra den ene dagen til den andre.
Og først nå kjenner jeg at jeg har lyst til å blogge igjen. Deilig!

På nye veier

Jeg er underveis og oppdager stadig nye veier.

Gjør drømmene dine.

Tante Grønn har utfordret meg i noe så genialt som en sitatstafett.
Jeg klipper og limer litt fra den nevnte flotte damen; "Det er Petunia som har satt i gang det hele, og lenker til innlegg som er med finner du her. De som er med skal lage et innlegg med et sitat eller ordtak og illustrere dette med et bilde."

På nattbordet mitt står følgende ord i glass og ramme;

"Hvis du kan drømme det, kan du gjøre det."

Hvis du ofte har veldige merkelige drømmer om natten, bør du kanskje tenke deg om et par ganger før du gjør dem rent fysisk, men de andre drømmene, de drømmene du har i deg som forteller noe om hva som er viktig for deg, noe du har lyst til eller bare drømmer om ...
-De kan du gjøre.
Om det så bare er bak lukkede øyne og imaginært. Du kan leke, elske og gjøre.
Drømmer er håp. Og de er glede.


Illustrasjon, Bjørg Torhallsdottir.

Noen ganger må man ta en sjanse. Enten så går det, eller så går det ikke. Og det verste som kan skje, er at du våger miste fotfeste en liten stund. Det går som regel bra allikevel.

Jeg sender stafettpinnen videre til Neglecta (sånn at du har noe å sysle med en eller annen dag) og SerendipityCat.

Jul, glede og andre gleder.

2009 har vært det minst produktive bloggåret jeg har hatt siden jeg begynte å blogge. Det er flere grunner til det, og jeg tenker at det ikke gjør noe. Noen ganger er det bare slik.
Nå er det jul igjen, og jeg gleder meg.
Jeg blir blank i øynene av "Deilig er jorden" og jeg blunker fortsatt like hardt og later som ingenting i år som alle andre år , julestrømpa til Datter'n er ordnet i stand med masse kjærlighet og omtanke og er klar til å henges på sin faste plass og jeg kjenner det i hele meg at dette blir en god jul. Enkelte ting er med andre ord som det pleier og jeg har tatt julen tilbake enda en gang.

Det er vesle julekvelden og i skrivende stund sitter jeg anføttes sammen med Datter'n og skriver. Jeg er oppglødd og melankolsk på samme tid.
Julemiraklene har vært flere denne senhøsten og jeg har en ny trygghet i meg som jeg liker.
Jeg ser på Datter'n og er så glad i henne at jeg knapt finner ord. Jeg er priviligert som er mammaen hennes.
-Takk, jenta mi, for alt du gir av deg selv hver dag og for latteren og nærheten.
Du er one of a kind.

Til dere trofaste lesere som til tross for manko på nye innlegg stadig titter innom her av ulike årsaker, og til dere som i en eller annen villfarelse googlet deres vei innom; Jeg håper dere alle får den julefeiringen dere ønsker dere. Skulle det ikke være slik, så håper jeg dere klarer å lage et rom i dere selv som er godt å være i.

Jeg er ikke kristen, men jeg tror på det som er godt. Jeg liker at vi har både julenisse og engler.
Vel kan det være uenigheter på englefronten, men engler er lys. Og lys trenger vi.
God jul alle sammen.

En anbefaling

I en utrolig koselig butikk i byen, som har en utrolig koselig innehaverske, fikk jeg denne bloggen skrevet på en lapp med beskjed om å lese. Det gjorde jeg.
Denne bloggen er vakker.

I wrote this for you.

Livet er godt

En fin kveld.

Jeg har vært på kino i kveld og forundres over hvor lenge det går ann å fikle med en knitrepose, eller hva som er så forbaska viktig at de må sjekke mobilen sin ca 60 ganger i løpet av filmens varighet. Foruten å ergre meg over andre menneskers uvaner og dårlige evne til å ta hensyn til sine medkinogjengere, likte jeg den siste filmen til Stieg Larson veldig godt. Det er en viss sjanse for at jeg egentlig er et mer hevngjerrig menneske enn jeg liker å tro at jeg er.
Jeg hadde en trygg og god hånd å holde i, og vi kom ut igjen til små snøfiller som landet på nesen min når jeg så opp mot den mørke himmelen og vi drakk varm kakao på en koselig kafè.
Det burde være flere slike kvelder. Som er skarpe og myke, mørke og lyse.

Jeg kjente deg før.

For 20 år siden kjente jeg deg godt. Du var 4 år eldre enn meg, jeg tror vi hadde klina litt helt uskyldig, vi satt hjemme og så på ekle grøsserfilmer på vhs og du kjørte meg hjem i den svarte Opel Mantaen din som hadde 4 mål fargerik wunderbaumskog hengende i speilet og som gjorde meg småkvalm hvis jeg ikke alltid holdt øynene på veien.

Det gikk litt fort noen ganger. Jeg husker ikke om vi var flinke til å bruke sikkerhetsbelte, men høyst sannsynlig var vi ikke det. En kveld vi hadde kjørt Aina hjem, dro vi av veien i en krapp sving, det var snø og vi sto plutselig blant småbjørk og andre trær midt i ei snøfonn. Kanskje var ikke utforkjørselen så veldig skummel. Kanskje vi egentlig bare gled av veien? Jeg husker ikke.
Men jeg husker at jeg tenkte at mamma kom til å bli sint og redd for at jeg ikke kom hjem til den tiden jeg skulle. Vi fikk jo ikke sagt fra.
Vi fikk noen til å dra oss opp og du kjørte meg hjem. Du ble med inn der mamma satt røykende ved kjøkkenbordet i nattkjole og morgenkåpe, og som snakket til oss med en redd stemme som hun dekket over med sinne. Du beklaget at jeg kom sent hjem og sa at det var deg hun skulle være sint på. Det var din skyld. Mamma takket deg for at du fikk meg vel hjem og for at du vær ærlig.

Vi var begge en del av et lite bygdesamfunn, vi ungdommene var venner og uvenner.
Alle kjente hverandre, alt var egentlig veldig trygt og greit. Jeg mener ihvertfall å huske at det var det. Selv om det ikke alltid var det. Jeg flyttet tidlig fra bygda.
Jeg mistet etterhvert oversikten over gamle kjente og du var en av dem.

I forrige uke dro du av veien igjen. Denne gangen gikk det ikke bra.
Jeg kjente deg ikke lenger, men jeg er trist allikevel.
Det var for tidlig å dra av veien for godt.