fredag 19. juni 2009

En ny epoke

Datter'n gikk ut av 10. trinn i går. Grunnskolen er et tilbakelagt kapittel og til høsten venter videregående skole med nye fag, nye utfordringer og eget ansvar for meldingsboka.
Det var med blandede følelser jeg satt i gymsalen og så på alle disse flotte ungdommene. De hadde pyntet seg i dresser og bunader og så virkelig ut som vårens vakreste eventyr.
Unge og lovende.
Helt ærlig synes jeg det skal bli godt å bli kvitt all "tvangskosingen" som det har vært på grunnskolen. Det har vært mindre av det på ungdomsskolen, takk og lov, men jeg synes det fort kan bli litt i meste med laget med sammenkomster. Høstfest, vårfest, jule(u)hygge, 17 mai og ymse. Kanskje er det bare meg, men jeg synes det blir slitsomt i lengden, og kanskje spesielt når det eneste jeg har hatt til felles med de andre voksne er at vi har hatt barn i samme klasse.
Nå er det over og den biten kommer jeg ikke til å savne.

Det er mye typisk ved slike avlutninger, rektoren holder tale og forteller hvor spesiell nettopp dette kullet har vært, blomsteroverrekninger, elevene underholder og vitnemålsutdelingen. Selve rosinen i pølsa og det alle venter på. Det første ordentlig viktige papiret.

Når jeg så henne stå oppe på scenen sammen med resten av 10.C, rak og rett i ryggen, smilet som bredte seg over ansiktet flere ganger enn èn, hviskende noe til han som sto ved siden av henne og med øyne som lyste av glede og forventning, da kjente jeg på noe som ligner vedmod.
Hun er virkelig blitt stor. Helt sånn på ordentlig.
Jeg er selvfølgelig sikker på at jeg var den stolteste av alle stolte foreldre som satt der.
Hun har verden foran føttene sine, og det er opp til å henne å ta for seg av sjansene og mulighetene som ligger der. Hun kommer til å klare seg helt fint.

Vel hjemme igjen med det fine vitnemålet, var det av med bunaden og på med partyantrekk for selve avslutningsfesten. Jeg så på jenta med forundring i blikket, der hun sto foran meg i tøff partykjole og høyhelte sko. Jeg visste seriøst ikke at Datter'n min har så flotte ben! -Wow! Behandle henne pent, gutter. Hun er ekstremt verdifull. Og jeg kan glefse ...

Mens hun dro på fest, ble jeg sittende og tenke på den siste sangen vi sang sammen i gymsalen.
Budskapet ligger i teksten. Alf Prøysen sa det fint.

Jørgen Hattemaker

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:

je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.

Sjøl bær' je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,

men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.


Refr.: Sola skinn' på deg

så skuggen fell på meg,

men graset er grønt for æille.


Når liljene på marken i fager blomstring står

og æille himlens fugler sin glade trille slår

Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend

og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den.


Refr.: Sola skinn' på deg...


Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat,

je sug på harde skorper og kæille det for mat.

Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går

blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får.


Refr.: Sola skinn' på deg...


Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt,

je ser 'a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.

Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,

vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.


Refr.: Sola skinn' på deg...


Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,

da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.

Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den

som står og svarve hatter uti hattemakergrenn.


Refr.: -og sola skinn på meg

så skuggen fell på deg,

men graset er grønt for æille.

13 kommentarer:

Neglecta sa...

Jeg både grøsset og fikk tårer i øynene av dette innlegget. De vokser så vansindig fort! Du har all grunn til å være stolt over den flotte datteren din, på alle måter; prestasjoner, vilje, personlighet og utseende. Vakker på alle vis. Og bare så det er sagt - liksomtanter kan også glefse!

Litt om alt sa...

Det er vemodig og litt sårt på mange måter, for nå er tiden som barn definitivt over.
To ganger har jeg vært gjennom det samme, og jeg skulle likt å se den forelder som ikke har ett stort og svulmende hjerte i en sånn anledning. Det er en avslutning og en start.
KLEM

Solskygge sa...

Neglecta;
Det er godt å vite at jeg har glefsehjelp! ;o)
Ja, jeg har all grunn til å være stolt av henne. Fine jenta!

Litt om alt;
Det skal være sikkert og visst.
Både at tiden som barn er over og at det er en ny start.
Det er fint og godt også. :)
Klem.

Anonym sa...

Du skriver nydelig og ordene treffer en midt i hjertet... Utrolig fine betraktninger og kloke ord om livet. Takk!

Solskygge sa...

Tusen takk for at du leser, Anonym. :)

datter'n sa...

Nå har jeg visst blitt stor jente jeg også, jammen vokser jeg til jeg også! syns nå det er litt skummelt jeg da. plutselig gå fra eldst til yngst.. uff, det er jammen meg en stor overgang! : o

Var koslig og ha deg på avsluttingen sammen med meg, liker og feire slike litt større og viktigere ting, sammen med noen som betyr så mye for meg. Selvom jeg vet at du ikke er noen stor fan, av slike høytidelige greier:)

Kjempe glad i deg mamma, og forresten så ELSKER jeg bloggen din.

Ståle sa...

Lykke til videre til begge to.
Jeg tror det er viktig med markeringer ved slike viktige overganger i livet. Husker selv overgangen fra ungdomsskolen den gang da for et par tusen år siden. Tror det var en av de skumleste overgangene noensinne. Det var liksom først da livet ble alvorlig og jeg måtte begynne å ta valgene selv. Viktig lærdom for senere.
Som jeg har skrevet før, syns jeg du skriver så godt om hverdager og særdager. Du gir alltid rom for ettertanke, og det liker jeg så godt.

Solskygge sa...

Datter'n;
Fine jenta mi. :)

Ståle;
Takk!
Haha, for et par tusen år siden!?
Den går jeg ikke på! *ler*
Men det var et stort skritt, ja. Jeg mener å huske det selv for ca hundrevis av år siden. ;)
Jeg er glad du liker å lese her hos meg! Å ha fine lesere hjelper alltid på.

Astrid sa...

Det er så strålende å ha deg litt lenger foran meg i løypa, fine du - for da blir jeg gradvis litt mer forberedt på epokene jeg har foran meg. Jeg husker så vidt, hvis jeg kniper igjen begge øya og holder for ørene, at jeg gikk ut av ungdomskolen og skulle begynne på videregående - og det var virkelig et stort skille. Gratulerer med å ha laget en så fin datter som du er så stolt av, og gratulerer til datter'n som har så fin og god mor, som er så flink til å dele sine betraktninger med det store internettet. Føler egentlig dere burde vært våre syssenbarnpågjøvik, sånn at den fine datteren kunne på virket småtrollene mine i ny og ne :)

Embla sa...

Heihei, litt vemodig, men også fint å lese dette innlegget - har du/dere tatt ferie? :) Savner deg! Kos dere med junidagene! :) klem

Solskygge sa...

Astrid;
Jeg vet ikke om jeg alltid er "trustworthy" som løypegåer altså! ;)
Takk for gode ord! *Glad*
Vi kan godt være slike syssenbornpågjøvik, vi altså! Itte'no problem! :o))
Skal vi ha slektstreff?

Embla;
Vi har ikke tatt ferie, men litt bloggtørke blir det som oftest på denne tida av året. :)
Men jeg er her. Koselig å høre at man er savnet.
Klem.

Bodil sa...

Her har vi også nettopp avslutta grunnskulen... vemodig og godt på samme tid ;)
Kjente meg godt igjen i det du skrev.. :)

Snart starter neste epoke.... :)

Bodil/frua

Solskygge sa...

Hei Bodil! :)
Det var lenge siden! Koselig å se deg igjen.

Ja, nå blir det noe helt nytt og anderledes. Spennende!