En anbefaling

I en utrolig koselig butikk i byen, som har en utrolig koselig innehaverske, fikk jeg denne bloggen skrevet på en lapp med beskjed om å lese. Det gjorde jeg.
Denne bloggen er vakker.

I wrote this for you.

Livet er godt

En fin kveld.

Jeg har vært på kino i kveld og forundres over hvor lenge det går ann å fikle med en knitrepose, eller hva som er så forbaska viktig at de må sjekke mobilen sin ca 60 ganger i løpet av filmens varighet. Foruten å ergre meg over andre menneskers uvaner og dårlige evne til å ta hensyn til sine medkinogjengere, likte jeg den siste filmen til Stieg Larson veldig godt. Det er en viss sjanse for at jeg egentlig er et mer hevngjerrig menneske enn jeg liker å tro at jeg er.
Jeg hadde en trygg og god hånd å holde i, og vi kom ut igjen til små snøfiller som landet på nesen min når jeg så opp mot den mørke himmelen og vi drakk varm kakao på en koselig kafè.
Det burde være flere slike kvelder. Som er skarpe og myke, mørke og lyse.

Jeg kjente deg før.

For 20 år siden kjente jeg deg godt. Du var 4 år eldre enn meg, jeg tror vi hadde klina litt helt uskyldig, vi satt hjemme og så på ekle grøsserfilmer på vhs og du kjørte meg hjem i den svarte Opel Mantaen din som hadde 4 mål fargerik wunderbaumskog hengende i speilet og som gjorde meg småkvalm hvis jeg ikke alltid holdt øynene på veien.

Det gikk litt fort noen ganger. Jeg husker ikke om vi var flinke til å bruke sikkerhetsbelte, men høyst sannsynlig var vi ikke det. En kveld vi hadde kjørt Aina hjem, dro vi av veien i en krapp sving, det var snø og vi sto plutselig blant småbjørk og andre trær midt i ei snøfonn. Kanskje var ikke utforkjørselen så veldig skummel. Kanskje vi egentlig bare gled av veien? Jeg husker ikke.
Men jeg husker at jeg tenkte at mamma kom til å bli sint og redd for at jeg ikke kom hjem til den tiden jeg skulle. Vi fikk jo ikke sagt fra.
Vi fikk noen til å dra oss opp og du kjørte meg hjem. Du ble med inn der mamma satt røykende ved kjøkkenbordet i nattkjole og morgenkåpe, og som snakket til oss med en redd stemme som hun dekket over med sinne. Du beklaget at jeg kom sent hjem og sa at det var deg hun skulle være sint på. Det var din skyld. Mamma takket deg for at du fikk meg vel hjem og for at du vær ærlig.

Vi var begge en del av et lite bygdesamfunn, vi ungdommene var venner og uvenner.
Alle kjente hverandre, alt var egentlig veldig trygt og greit. Jeg mener ihvertfall å huske at det var det. Selv om det ikke alltid var det. Jeg flyttet tidlig fra bygda.
Jeg mistet etterhvert oversikten over gamle kjente og du var en av dem.

I forrige uke dro du av veien igjen. Denne gangen gikk det ikke bra.
Jeg kjente deg ikke lenger, men jeg er trist allikevel.
Det var for tidlig å dra av veien for godt.

Easy come, easy go.

Når det bare er glørne igjen, er det fort gjort å ty til flaska med tennvæske, sprute litt inn i ovnen mens du holder deg på trygg avstand for å redde øyebrynene. -Whoooff, sier det og glørne forvandler seg kjapt til røde levende tunger som slikker oppetter ovnsveggene.
Når dette skjer, lukker du ovnsdøra. Kanskje setter du den ørlite grann på gløtt, så ilden ikke skal dø ut med en eneste gang, for deretter å gjøre noe annet. Så gikk tida og du glemte hele ovnen. Når du kom tilbake var den slokket. Ikke engang glørne igjen.

Det var litt betuttet at jeg skjønte at dette ikke gikk. Det lovet så godt. Det flammet opp, var så sterkt og berusende, så romantisk og så riktig ...
Også gikk det over. Det rett og slett bare gikk over.

Dagens kjøleskapspoesi

Kvinne sjel, hvit evighet
og bak nyansen,
en gammel illusjon?
Kanskje en hånd
som møter
himmel,
nær et håp
om drømmen
mellom min vinter,
din sommer
og vår høst.

Regntung søndag

-Hvordan kjennes leppene dine ut mot mine?

Jeg stilte spørsmålet brått og han ble overrumplet av ordene mine. Blikket hans flakket noen sekunder, før han summet seg og møtte blikket mitt. Jeg stirret trassig på ham, mens jeg ventet på at han skulle svare.
-Hvordan skal jeg kunne svare på det? Jeg har aldri kysset deg.
-Så gjør det da.

Han gjorde det.

Friday night

Det er mange oppskrifter på en vellykket og god fredagskveld.
Du kan for eksempel sitte i sofaen i pysj sammen med flott datter og god venninne, spise fingermat og le av små artige historier som vi forteller hverandre, eller mimre over det morsomme som skjedde i forrige uke. Vi kan spille god musikk som vi synger av full hals til, mens vi kjenner at dette hadde vært en nesten orgasmisk låt å danse til. Også ler vi litt til.
På mobilen kommer det noen koselig tekstmeldinger som gjør at magen føles litt varmere og høstmørket litt lysere.

Vi leser dikt og kjenner på dybde og humor. Sødme, vennskap og nynorsk kjærleik. Nynorsk er vakkert! Mens de utroligste sarkasmer kan sies på engelsk.
Min verden er god for tiden. Jeg tror Tante Grønn har ristet ut noe godt fra ermene sine og lagt igjen på benken slik at jeg skulle finne dem.
Jeg skal snart få Bestis-besøk, jeg skal snart til Oslo og innimellom der ligger det andre gode og fine dager med ukjent, men spennende innhold som jeg ser fram til.
Det har vært en stor dag på ME fronten i dag, Obama har fått fredspris.
Og jeg, jeg har hatt en fin fredagskveld.

Sovemedisin

Gode mennesker
er frisk luft på soverommet mitt.
Jeg puster dem djupt inn,
og den svarte natta inni meg
kveiler seg rundt et nav
av selvlysende søvn.

-Kolbein Falkeid.

Ti ting om meg.

Bestis Neglecta har tagget meg og jeg er jo en sucker på listefyll.
Jeg skal fortelle ti ting om meg selv. Advarer mot høy ikke-interessant faktor.

1. Jeg hadde en pensjonert svensk lærerinne som bestevenn når jeg var lita jente.

2. Favorittboka mi er Kolbein Falkeids samlede dikt.

3. Jeg elsker Jelly Beans!

4. Har hatt tidenes latterkrampe i kveld.

5. Jeg klemmer alltid tannlegen min når jeg går derfra.

6. Jeg har opplevd å bli snødd inne på hyttetur.

7. Noe av det beste jeg vet om, er å bli kilt på ryggen.

8. Jeg kan spille den samme låta om og om igjen i flere timer.

9. Jeg gleder meg veldig til jul!

10. Jeg gleder meg enda mer til besøk i oktober.