Jeg ser på meg selv som ei ganske robust og praktisk jente.
Ei som ikke er så glad i fiks-fakseri og rundt-grøten opplegg.
Jeg hæler ikke klissete kjærlighetsdikt eller valpeaktig tilbedelse.
Men.....det kommer ett lite men;
Jeg er teeny weeny bittebittebittelittegrann romantisk.
Ikke sånn ekkelt romantisk, bare så det er sagt!
Men litt sånn levende-lys-god-stemning-småflirete-gode ord-og nærhet aktig....
Eller hvordan jeg nå skal forklare det..
Dere vet...Litt sånn god og varm i kroppen etter ett par glass rødvin, med en sånn herlig samtale som man kjenner gjør godt langt ned i tærne og du knapt klarer å holde fingra unna din fantastiske kjæreste. Kyssene er ømmere, berøringene enda mer sitrende og øynene glitrer over hva de har ved sin side, enn hva "normalen" er i den vanlige hverdagen, når en liten kjapp en på ett egnet sted er det man rekker og barn, tv og slitenheten er litt mer framtreden.
Hverdags romantikken er aldeles ikke å forakte, det er ikke det jeg sier fordi den er jo faktisk den aller viktigste, men når alt legges litt mer til rette for å sette hverandre i høysetet... Den romantikken man ikke har hele tiden, og som man ikke skal ha hele tiden heller, for da blir jo det normalen og det blir man bare sliten av.
Da blir ikke de spesielle stundene spesielle lenger, mener jeg.
Men altså litt sånn deilig sommerkjole feeling...
Grunnen til at jeg begynte å fable sånne romantiske tanker i kveld er denne;
Som skapt for romantikk, ikke sant?
Se for dere denne ute en lun sommerkveld, med mange kubbelys sånn rundt omkring, du har din høyt elskede kjæreste ved siden av deg og solingen før på dagen gjør at du ser herlig sexy og brun ut i den dunkle belysningen. Det kiler forventningsfullt i magen, og stemningen er til å ta og føle på. Du kjenner det i hele deg, i hver fiber og celle at du virkelig elsker dette mennesket som sitter ved siden av deg og du tror ikke at du kan bli lykkeligere. Sensualiteten bare strømmer og det eneste du vil, er å gi og gi og gi. Ok..du vil få litt også. Men dette er en sånn kveld dere kjenner at alt, absolutt alt er på nett.
Sukk, sukk, sukk.....
Nå har det slik, at denne lekre ute sengen/sofaen som heter Nirvana (flott navn, ikke sant?) bare koster 30 000, og det er langt utenfor min rekkevidde når det kommer til hagemøbler.
Drømme derimot; Det er gratis. Romantikken er også gratis. Den koster bare tid og krefter,
og kan fint gjøres uten Nirvana til 30 000 blanke.
Men bildet inni hodet mitt var veldig fint og hyggelig.
Jeg kunne hatt det fint i den helt på egenhånd med en god bok og en tekopp også.
16 kommentarer:
Hehe, litt moro at det ikke bare er jeg som har skrevet litt om dette fantastiske hagemøbelet:
http://sodababe.blogspot.com/2008/05/el-vera-mbelblogger.html
*ler* Har du lest Hjemmet også??
Men søren altså..jeg falt pladask for dette vidunderet. Litt sånn lun hule er kos. :)
*inn å lese hos deg*
Svarte i en kommetar hos meg, men klistrer den inn her også:
Jeg får en hel drøss med boligblader på jobben, og der var det en annonse for denne kosekroksofatingen. Jeg falt pladask!
Ja, drømmeleiligheten røk, men det kommer vel flere anledninger. Nå får jeg tid til å tenke meg litt om, kanskje jeg faktisk skal selge først..? :-)
Hehe....Vi er lik smak når det kommer til hagemøbler, Vera. ;)
Det finnes helt sikkert flere drømmeleiligheter, men litt kjipt allikevel. *ler* Tja, hvis du selger først, MÅ du jo liksom.. ;o))
Aaah, ja denne har jeg faktisk drømt om lenge! Så den i et interiørblad for sikkert et par år siden. Meeen, jeg trenger et lite "landsted" å ha den på også, for jeg har ikke tenkt å ligge å slange meg på denne i dette borettslaget! Hamring, tørketromling, høytrykksspyling og graving er setter liksom ikke den rette piffen på nirvana-opplevelsen... Men èn dag!
Ja, det går egentlig mer på det at hvis jeg selger vet jeg hvor mye jeg kan kjøpe for. Jeg har ikke råd til å gå på en økonomisk smell.
Men vi får se. Det ordner seg for uskikkelige jenter! :-)
Hrmf.....Så denne har eksistert i årevis, og den har gått meg hus forbi!? -Makan....
Hmm....den passer helt sikkert aller best sånn midt i blant noen gamle epletrær eller sånn, men jeg tror jeg skulle kunne ha drylt den ut på verandaen min. Det er stille hos meg vet du. Bor på "gamlehjem" jeg. *fnis*
Du bor jo på rene byggeplassen! *ikke noe særlig irriterende, liksom.*
-Sympatisk snoopy.
Vera; Du skrev mens jeg kommenterte. :)
Det skjønner jeg veldig godt. Økonomiske smeller er ikke det minste gøy. Og du har helt rett; bad girls osv. ;o))
(Vi er gode på bunn) ;)
Hey, den vil jeg og ha! Den får dessverre ikke plass på balkongen min, men kanskje på din..? :D
Vi ville nok slitt litt, hvis vi skulle plassert denne doningen på din veranda, ja. Hmm....vi kunne jo lagd en vaier eller sånn og hatt den på utsida? *ler*
Jeg hadde vel ikke fått så mye plass igjen på min jeg heller, vil jeg tro. Men tanken gjør godt. :)
Jeg kunne faktisk hatt plass til den på hytta; den hadde gjort seg fint på tunet der! Hmmm...Vel, jeg får bare rane en bank først.
*litt misunnelig på at du faktisk har plass til drømme-doningen*
*fnis*
Kanskje noen har lyst til å sponse oss? Røkke eller no'? Det går jo tross alt til ett godt formål.. *humrer*
Å rane en bank er liksom bittelitt oppskrytt. De blir jo alltid tatt! Flaut a gitt!
Du kan prøvesitte/ligge den hos Hus&Hage på Midtstranda ;)
Hei Scarlett og velkommen innom:)
Urkh...Har de den der altså..?
Hvis jeg prøvesitter/ligger den, så er jeg vel enda mer håpløst forelsket. *ler*
Jeg liker bloggen din og koser meg med McDreamy, datter og livet ditt forøvrig hehe!
Jeg bare så på denne fantasiske kreasjonen og falt ikke for fristelsen til å prøvesitte/ligge - dessuten fortalte det fornuftige hodet mitt at jeg faktisk HAR tak på verandaen min.
Men forelsket - ja, det er jeg! også.
Scarlett; Så koselig å høre! *glad*
Godt å se noen av de "faste" leserne.
Og at du liker livet mitt med dets innhold er jo en real bonus. *ler*
Hmm....så du innehar med andre ord litt viljestyrke du altså?? ;)
Altså...jeg har tak over min veranda jeg også, men....Men jeg ønsker meg en Nirvana!!
Og ettersom jeg har en utrolig liten viljestyrke fra tid til annen, må jeg nå bare blinde igjen øya hver gang jeg passerer Midtstranda!
.....Eller skal jeg bare reise bortom bare en bitteliten gang....?
*sitter på henda mine og skuler på bilnøklene*
Legg inn en kommentar