Ja! Akkurat slik!

Jeg liker det utradisjonelle. Nå tror jeg at jeg aldri kommer til å bli gift, men såpass vet jeg; Skulle det mot all formodning skje, kommer det aldri til å bli tradisjonelt. Dette likte jeg!

En ukomplisert venneaften

I går kveld var jeg bedt på kveldsmat hos en av mine gode venninner. Det blir feil å si at hun er gammel for det er hun ikke, men hun er en av de jeg har hatt lengst. Vi har kjent hverandre siden 8 klasse. Og det begynner å bli noen år siden.
Det var hun som i sin tid dro Sukkerspinnet med på Baronen og Baronessen.
Noe var anderledes denne gangen, begge er single, det er kanskje ikke den største bomben, for noen kjærester har jo dessverre kommet og gått opp gjennoom årene, men vi var røykfrie! Begge to! Vi satt og skravlet UTEN å røyke! Det var nytt for oss to. Men det fungerte det også.
Det var flere år siden sist vi traff hverandre, det hadde vært større og mindre endringer i begges liv, men vi to var de samme. Vi så ikke spesielt mye eldre ut heller, synes jeg.
Det var en koselig kveld. Jeg liker å kunne være sammen med vennene mine igjen. Det er en luksus ingen bør ta som en selvfølge.

Treet

Gode vennskap vokser ikke på trær,
de er treet.
Røttene graver seg ned i feit eller karrig jord,
bardunerer stammen
og holder byggverket oppreist,
hvert rottrevl et år.

Vårt vennskap har en skog av trevler,
et usynlig villnis i det fruktbare mørket.
Vill har vi aldri gått oss der,
men tråkket stier vi kan følge i blinde.

Kom igjen, kamerat.
Treet står, det er ikke meldt uvær
og rotvelte kommer aldri på tale.

-Kolbein Falkeid-

Lykkelig, lykkelig.

Jeg er fortsatt i lykkerus etter denne helga. Flere timer på dansegulvet, svettet ut x antall t-skjorter, gamle venner, nye venner, smil, flørt og latter ... Nevnte jeg dansing?
Det eneste jeg sliter med i dag, er å finne ord som kan beskrive hvor bra denne helga egentlig har vært! Bluesrockcruiset på Skibladner swingte noe grassalt, været var på vår side, alle fine menneskene, cafèbesøk...! O' lykke, o' lykke!
Når jeg la meg i natt kl 05, pulserte føttene og de var så såre og så vonde, men jeg smilte så mye og lenge, der jeg lå i mørket og fortsatt kjente rytmen suge gjennom kroppen.

Dansehelga er over og det er et realt antiklimaks å komme hjem til stillheten etter to intense vakre dager. Allikevel har denne helga avgitt så mye god varme og fine minner at den er noe å leve på i lang lang tid framover.
Dansemiljøet betyr så mye meg. Mer enn hva jeg kan forklare med ord.
Nå skal føttene få hvile, mens jeg fortsetter å smile.

Lykke.

I skrivende stund sitter undertegnede inntullet i digert badehåndkle, nydusjet etter å ha hatt den fineste kvelden hun har hatt på lenge. Jeg skal egentlig ikke skrive noe innlegg, jeg ville bare si noe om denne stemningen jeg har inne i meg akkurat nå, slik at jeg kan huske den når jeg trenger det.
Fine menneskene, fine dansingen, latter og fjås.
Jeg er lykkelig akkurat nå. Det er det jeg vil huske.

Ordsperre.

Jeg er ikke noe flink til å blogge lenger, ikke slik jeg var. Jeg ser det selv og ikke minst kjenner jeg det selv. Jeg legger bånd på ordene og lar de ikke flyte så fritt lenger.
Kreativiteten har dødd litt.
Det er mange grunner til at helheten blir satt sammen av mange små fragmenter fra ulike hold, og deretter blir silt gjennom et altfor lite filter. Jeg har skrevet at jeg er ferdig med å ha dårlig samvittighet. -Vel... helt sant er det vel ikke. Jeg tar mange hensyn til flere som leser bloggen min. Sånn bør det være og skal det være. Men ikke til enhver tid og på bekostning av egen skriveglede. Solskygger har vært min lille tue og mitt lille fristed i over to år. Jeg er glad i bloggen min. Jeg har grått i den, ledd i den, vært frustrert i den, jeg har skapt noe i den og sist, men ikke minst, jeg har gledet meg over den. Siden i vår har ordene mine blitt misforstått opptil flere ganger og det har ikke vært helt greit, kjenner jeg. Ikke for meg som er en konfliktsky liten faen, som helst vil gjøre alle til lags hele tida og bare være snill og grei, og ihvertfall ikke såre noen med ordene mine. Nå er livssituasjonen min anderledes. Jeg er blitt en av de single igjen, men jeg har også blitt en av de som er sosiale igjen. Jeg er i såpass form at jeg klarer mer enn jeg har gjort på lenge, og selv om enkelte ting ikke fungerer, så er det helt greit for meg. Jeg er sprettsint og skylder lunte, jeg griner og ler. Fortsatt er jeg ganske mye, men jeg er meg. Jeg overveier og reise til fjells mutters alene uten dekning til omverdnen og virkelig kjenne etter hvordan jeg egentlig har det. Fordi jeg liker å kjenne etter og fordi jeg liker ensomheten. Fordi jeg finner masse liv og kreativitet i melankolien og fordi jeg egentlig er glad. Jeg er glad og jeg føler ikke at jeg kan være det, selv om jeg vet at jeg kan være det. For de fleste av dere fine leserene mine unner meg å klare såpass som jeg gjør nå. Jeg vet det. Jeg skulle bare ønske at alle sammen kunne gjøre de tingene jeg gjør.
Det er godt å være endel av fellesskap som har ligget i brakk, det er godt å ha funnet igjen flere av de fine menneskene jeg har delt så utrolig mye med i tidligere år. Jeg svelger noen kameler og sier at jeg liker Fjesboka. Jeg liker at det er litt fjåsing i tråder og små "målsettinger" litt lenger framme, at det er latter og gjensynsglede og uhøytidligheter. Vennskap.
Men altså. Jeg jobber med saken ang det å finne igjen skrivegleden. Skriving trenger også øvelse. Blir det ikke brukt, visner det. Og det akter jeg ikke at skal skje.

Bildet er hentet fra Bjørg Torhallsdottir

De gode timene.

I stedet for å ergre meg over søvnløsheten, nyter jeg heller nattetimene. Jeg har verdens beste seng å ligge i, mens jeg surfer Facebook, har god musikk i øret og skriver litt.
Jeg skrev at jeg skulle slutte å ha dårlig samvittighet. -Dette er meg uten et snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke sover, mens jeg faktisk koser meg! Det er forbedring, folkens! Og det føles godt! Jeg har tatt tilbake natten. Den er min!

For noen uker siden oppdaterte ei venninne meg på livet sitt og hun snakket om å være "Cirka lykkelig", og utfra det hadde hun tatt en avgjørelse. Jeg har tygd endel på begrepet etterpå.
En annen venninne og jeg snakket om det igjen i kveld. Cirka lykkelig.
Det ligger mange gode samtaler og filosoferinger i de to ordene.

Og mens jeg ligger og filosoferer og månesigden sakte flyter forbi vinduet mitt, kan du kose deg med denne. Til og med Bruce kan gjøre feil.

10 ting jeg gleder meg til i høst

Dette er kanskje den rette listen å ta for seg akkurat nå i disse dager. Her skal det fokuseres på de fine tingene! Jeg er som oksen Ferdinand, bare med temperament, og det begynner å bli trangt i brystkassa.
-Fine ting som jeg gleder meg til og ser fram til.
10 ting. Det bør jeg klare. Uten snev av negativisme

MjøsRock! Det går av stabelen allerede til helga og er et av årets høydepunkt for min del.
Kombinasjonen dans, svette venner og blide ansikt er utrolig fint.
Det er noe jeg kan leve lenge på.

Jeg ser fram til ei helg i Oslo med en av mine beste kompiser.

Jeg ser fram til å treffe Bestisen igjen.

Ro i kroppen til å kose meg med skriving og blogging igjen. Denne sommeren har jeg flydd rundt i en slags unntakstilstand mens jeg har ventet på finværet som aldri kom og stablet føttene innunder meg selv.

Pledd og levende lys er en klassiker. Og en innertier i høstmørket. Med tøfler som tilbehør.

Kanskje begynner det noen ålreite serier på tv i høst?

*tenker*

Jeg tror egentlig at Venner blir veldig essensielt i høst på generell basis, og det gjør godt å tenke på.

Jeg synes det er spennende med den nye epoken til Datter'n, som nå begynner på Vidergående skole og hva som kommer til å skje i livet hennes akkurat nå hvor alt skjer veldig fort.

*to ting til*

Jeg håper at høsten rommer noe uforutsett og hyggelig, noe som kommer til å glede meg og får meg til å smile helt opp til øynene.

*sittet en hel evighet og fundert på den siste*

Jeg håper høsten inneholder gode og hyggelige måltider!
Jeg er så glad i mat!

Sånn! Jeg klarte det! Midt i natten og allting.

Flere som har lyst til å fortelle hva de ser fram til i høst?
-Tante Grønn? -Jorunn? -Ståle? -Neglecta? -Noen?
-Hvem som helst?

Jeg leser ansiktet ditt

Alt tenkt har jeg tenkt. Eller kanskje
er jeg alene og alt rundt meg
tenkt gjennom meg? Jeg ser
ansiktet ditt, hver lesbar linje i det.
Men kanskje er det en bedre leser enn jeg
som leser det.

Jeg leser ansiktet ditt, men kanskje
er det en annen som bruker meg
til å lese med?
Det er ikke mye
vondt eller godt jeg har tenkt
som ikke har vært brukt
til å tette virkeligheten med.

Jeg leser ansiket ditt, men virkeligheten
lekker -
Jeg leser ansiktet ditt
i en virkelighet fylt til randen
når den er tømt.

-Kolbein Falkeid.

Hjertesukk

I lengre tid har jeg hatt dårlig samvittighet.
Dårlig samvittighet for at jeg har klart å løpe, dårlig samvittighet fordi jeg har sovet for lenge, fordi jeg ikke har fått sove, fordi jeg har vært glad, fordi jeg har vært sosial, fordi jeg har sittet i sofahjørnet og grått, fordi jeg har vært sliten, fordi jeg ikke har vært fornøyd med været, fordi jeg drømmer om ting jeg ikke kan få, fordi jeg drømmer om ting jeg kan få ...
Jeg har i det hele tatt hatt dårlig samvittighet for det meste jeg har gjort. Og ikke gjort.
Nå må det snart være nok, kjenner jeg.
Jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for at jeg er live og lever som best jeg kan.

Jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for å være meg.
For å være meg er helt greit. For meg.