torsdag 6. november 2008

Sandkornene

Det knaste under skoene mine når jeg skrittet inn i gangen med bæreposer i hendene og bilnøkkelen i munnen, samtidig som jeg prøvde å lukke døra. Jeg ble bråsint og ropte ut;
-At det må da for svarte svingene gå ann å tørke av seg på bena!?
Jeg fikk ikke noe svar, ikke at jeg forventet det heller, men jeg freste litt allikevel.
Jeg fikk stablet bæreposene med mat på kjøkkenbordet, og fikk omsider tatt bilnøkkelen ut av munnen og hengte den på plassen sin i gangen. Jeg kjente jeg hadde blitt tørr i munnen.
-Knas, knas, knas......
Samme hvor jeg satte føttene knaste det like infernalsk. Med irriterte bevegelser tuppet jeg til de små sandkornene, slik at de spratt bortover og innunder hylla.
Jeg ble om mulig bare enda mer irritert.
Jeg tok av meg skoene og satte de i skohylla. På veien tilbake til kjøkkenet klarte jeg å sette ned foten slik at ett av disse hersens sandkornene omtrent gnagde seg inn i hælen min.
-Men nå........!!!!! Med sammenbitte tenner og mord i blikket stampet jeg ut i stua og skingret på kvinnevis; -Nå orker jeg fanken ikke mer av dette sandgreiene!!

Han bare gløttet på meg fra sofaen. Strakk litt på seg og lukket øynene igjen.
Jeg stampet videre inn på soverommet og åpnet garderobeskapet med harde bevegelser, slik at skyvedørene smalt i hverandre. Jeg røsket tak i støvsugeren og dro den med meg ut stua. Den vinglet på to hjul og veltet og irritasjonen bølget gjennom meg.
-Jeg er så grassalt lei av at dette gulvet kjennes ut som å gå ei dårlig sandstrand! Samme søren hvor jeg setter føttene, er det noe spisst eller hardt jeg tråkker på!

Fortsatt fikk jeg ikke noe svar fra sofaen. Jeg la merke til i sidesynet at støvsugeren var registrert, mens jeg dro ut ledningen av den. Han reiste seg sakte opp, så på meg gjennom søvntrukne øyne før han gikk ut på kjøkkenet.
Jeg plugget i støvsugeren og den brølte opp. Jeg støvsugde med sinte kjappe bevegelser, mens jeg fortsatt bannet og svor i bråket fra det røde støvsamler-monsteret.
Innunder bordet, bortunder sofaen, midt på gulvet.....Mens jeg halte det røde monsteret etter meg på vei ut til gangen, hang den seg fast ved stuebordet. -Ååhhh!! skrek jeg irrasjonelt!
Jeg veivet rundt med munnstykket, slik at det sugde seg fast i ett av skjerfene som skjødesløst var hivd igjen oppe på vinhylla. -Fssssstooopmbppp...... Støvsugeren slukte mye, før jeg rakk å kaste den ene foten på en ørliten flik av det tynne skjerfet. Jeg tok tak i fliken med hånda, mens jeg prøvde å dra det ut av kjeften på støvmonsteret. Så fort jeg fikk dratt ut noe, ble det sugd like fort inn igjen. -Er det noen her som kan se til helvete å hjelpe meg!?
Men nei, ingen respons. Jeg fikk snudd meg og tråkket på av-knappen. Jeg dro ut skjerfet, mens jeg var skjelven av sinne. Satte den på igjen og støvsugde hissig resten av gangen.
-Klirr, klarr, ritcch, schvuuummp.... Lydene var mange, og omsider gikk det ann å gå i sokkelesten på gulvet igjen.

Jeg satte støvmonsteret tilbake i garderobeskapet og lukket skyvedørene på en mer sivilisert måte. Jeg gikk ut på kjøkkenet hvor jeg så at han sto og så opp i posene.
-Jasså? Du skal ha mat, mener du? For det kan du bare blåse en lang marsj i på ei god stund enda!
Han sa ikke noe, bare så på meg igjen før han forsvant ute av synet mitt.
Jeg pakket ut av posene med raske hender. Jeg så at jeg burde rydde i kjøleskapet, men det orket jeg ikke i dag. Jeg lirket litt på en fløtekartong for å lage litt plass til ei ostepakke.
-Splash!!
Hele meg var dekket av fetaost og olje. Jeg sa ingenting.. Jeg registrerte at underarmene mine glinset, genseren ble seig og gulvet jeg nettopp hadde støvsugd var dekket av små hvite terninger i en dam av olje. Han kom inn igjen for å sjekke ut hva som hadde skjedd.
Jeg knyttet nevene mine hardt sammen og gjorde som Sinnataggen; Jeg trampet i gulvet!
Han så på meg som om jeg skulle være gal. Han gjorde store øyne og holdningen hans ble litt anspent, mens han rygget ut igjen. Jeg åpnet nevene igjen og fant fram tørkerullen, papiret gled rundt i oljen.
Nå var ikke gulvet lenger trått og grusete, men glatt og sleipt.
Jeg stønnet for meg selv. -Er det mulig....!! Nå orker jeg ikke mer!

Jeg gikk inn på badet og vrengte av meg den oljete genseren, mens jeg kjente det begynte å murre i hodet. Jeg satte på kranen og fikk vasket bort oljen. Jeg tørket meg og dro på meg en t-skjorte som lå på skittentøyskurven.
Han kom inn og strøk seg inntil meg. -Jeg er irritert på deg enda, sa jeg mens jeg kjente at irritasjonen begynte å blekne. Han så på meg med ertelystne øyne, før han la seg ned på gulvet.
Jeg satte meg ned ved siden av ham, mens jeg snakket med myk stemme; -Du er aldeles herlig, jeg skulle bare ønske at du ikke dro med deg den sanda overalt. Han svarte meg fortsatt ikke, men krøp tettere inntil meg. Jeg la meg ned ved siden av ham. Nesen hans boret seg inn i halsen min. Jeg liker når han gjør det.
-Jeg vet jo at du ikke gjør det med vilje, sa jeg så mens jeg strøk ham over magen. Han lagde go'lyder. Han gjør det når han koser seg.
-Unnskyld, jeg mente ikke å bli så sint.
Han svarte meg forsatt ikke, men reiste seg og strakk på seg slik bare en katt kan gjøre.
I døråpningen ble han stående og se på meg, mens han mjauet.
-Er du sulten? Vil du ha mat?
-Mjaaau!

------

Jeg elsker pusene mine, jeg skulle bare ønske at de lærte seg å riste av labbene sine etter at de har vært på kattedoen sin. Og da aller helst bare på ett sted.

12 kommentarer:

Confiteor sa...

Haha, jeg var overbevist om at du skrev om mannen din, å gud så knallbra!

McD sa...

Hrmpf. JEG hadde støvsugd kattene jeg da. ;-)
Men det er tider en skulle ønsket en var katt.
Tilgitt og klødd på magen selv om jeg hadde fyret deg. aaaah

Fabelaktig skrevet kjære.

Liljefot sa...

Jeg er en smarting, for halvveis i innlegget ditt så skjønte jeg at det var en katt du snakket om! ;) hihi


Utrolig bra beskrevet, jeg følte virkelig med deg, og tenkte først for meg selv hvorfor ikke denne mannen din ikke tilbød seg å støvsuge selv, men så skjønte jeg:) haha

Klem til deg, sokken;D

Neglecta sa...

Moahaha, glimrende! Jeg skjønte raskt at det var selveste hannpus-sjefen som var synderen, men det gjorde det nesten bare enda mer underholdende å lese! *klapper ivrig i henda av begeistring*

Mere - mere - mere!

el Vera sa...

"Fssssstooopmbppp"...LOL
Det er jo akkurat slik det høres ut...!

Sokken sa...

Confiteor;
Det var det jeg håpa på at du skulle tro. *gliser*

McD;
Til tross hvor stor sugeevne den røde på hjul har; Kattene hadde IKKE, jeg gjentar, IKKE fått plass der inne!
Hmm...Du trenger ikke fyre meg opp for at jeg skal klå litt på deg da.
*leke igle i helga*

Liljefot;
Har du katt selv kanskje, sånn at slike dumme sandkorn er normalen hos deg også? Hehe..
Denne mannen min er litt lazy. Ja, pusemannen altså. Den andre er rett så flink.

Klem til deg også. :)

Neglecta;
Jeg regnet med at du kom til å ta den rimelig kjapt. *fnis*
Jeg skal gjøre mitt beste for å etterkomme ditt entusiastiske "mere-mere-mere" :o))

El Vera;
Ja, faktisk! Det er AKKURAT sånn lyd! *flirer*

Astrid sa...

Hehehe :) Utrolig godt skrevet! Så alt helt levende for meg, og måtte fnise for meg sjøl når jeg skjønte at det var katten det dreide seg om. Ha en strålende fredag!!!

Sokken sa...

Takk takk, Astrid :)
Ha en like strålende fredag du også!! :o))

Sorgenfri sa...

Fantastisk! :D
Jeg stusset ikke før "mannen" din la seg ned på gulvet, hehe.
Jeg kjenner meg skummelt godt igjen i raseriet ditt, med påfølgende apati etter fetaostepisoden.

Det var som å lese om meg selv, og litt godt å vite at det er flere som har slike utbrudd fra tid til annen!

Sokken sa...

Takk Sorgenfri! :D
Hehe, gubben ligger rett som det er, men det er sjelden på det lille baderomsgulvet mitt. *fnis*

Næh, er det flere sånne hissige damer?! *klapper glad i henda*
Det er en trøst å vite at en ikke er alene om utbrudd av ulik karakter.

Netten sa...

Veldig bra skrevet, så det for meg og smålo gjennom hele teksten (kjenner meg igjen i de frustrasjonene)

LOL.... Trodde først du skrev om mannen, men fikk en anelse om at det var et dyr da du skrev: "..gløttet på meg fra sofaen, strakk på seg....." .
Da jeg så kom til avsnittet om "posene på kjøkenet, så ble anelsen min bekreftet :)

Netten

Sokken sa...

Takk, Netten. :o)
Urkh, disse frustrasjonene som bare bobler over av og til.
Jeg tror jeg er i trassalder nr...nr....ett eller annet innimellom! *ler*

Men du tok tegninga tidlig, ikke verst. ;o)