tirsdag 20. januar 2009

Ett nytt eventyr om alle søkeordene.

Danglebær så seg omkring i den store problemstillingen og fikk øye på Anne-Cath Vestly som leste høyt for predikanten. Danglebær hadde håpet at han var den som skulle blitt lest høyt for, predikanten hadde strengt tatt ikke fortjent det etter at han stakk av med alle duene.
-Duer, hvite duer! hadde han jublet utover hele problemstillingen. Danglebær hadde konkludert med at predikanten hadde blitt dobbelt frelst etter å ha funnet duene.
Unge foreldre satt også i den store problemstillingen sammen med noen pseuodotvillinger.
De kranglet høylytt om Tommy og tigern sitater og kunne nok se langt etter å vandre på rosa skyer i løpet av denne dagen. Danglebær luktet nattesvette og bestemte seg derfor for å finne en shampo mot tynt hår, det pleide som regel å hjelpe.
-Mannerumpe, hvisket en ung dame da han passerte henne. Han rettet seg litt ekstra opp, slik at holdningen ble rak og fin og numerologien virkelig ble synelig.
-Sånne som oss må ta seg ut for allmennheten, sa han til ABBA og blunket skjelmsk til Agneta. Han fikk ikke den responsen han ønsket seg, da Agneta trakk på skuldrene og snudde seg kjølig vekk. Danglebær trakk bare trett på skuldrene, han var vant til å bli avvist. -Hva er lykke? spurte en kvinne i rødt. Danglebær stoppet opp og så forundret på henne. -Jammen kjære deg, det er noe som ligger rett foran de vakre øynene dine hvis du bare vil se den. Kvinnen i rødt bablet uforståelig om en fjortis bursdag og Phil Collins' oppvekst. Danglebær satte seg ned på en benk og tok tak i kvinnens hånd og fikk henne til å sette seg ved siden av seg. Hun flyttet seg noen cm unna pga den sterke svettelukten, men holdt munn og så ventende på ham. Danglebær begynte å snakke igjen. -Det ligger lykke i en fjortis bursdag, det ligger helt sikkert litt lykke i Phil Collins sin oppvekst. Kvinnen i rødt tørket tårene på en livsløgn hun hadde mellom hendene. -Han spurte om å få ta sexy juleballbilder av meg, men jeg er jo ikke sexy. Danglebær syntes synd på den vakre kvinnen. -Det handler om gruppeprosesser, sa han så. -Tenk som en helhet! En gruppe! Danglebær ble nesten litt stolt av seg selv der han satt. Så store og fine tanker kunne det altså finnes i ett lite ubetydelig danglebær. Kvinnen i rødt reiste seg målbevisst opp. -Du fortjener en lifereward, Danglebær! Tusen takk for hjelpa, selvfølgelig ligger lykken rett foran meg, jeg må bare se at den er der i de små tingene! Livet er en risikosport og det finnes sorgprosesser, men også positiv energi! Hun smilte det vakreste smilet Danglebær noensinne hadde sett. Kvinnen i rødt fortsatte å snakke. -Mamma sa alltid at å elske datteren var det viktigste hun gjorde, men jeg syntes ikke jeg var verdt bryet. Selvfølgelig! Nå skjønner jeg alt sammen! Jeg har bare trodd at livet handler om illusjoner. Nå snakket hun mer til seg selv enn til Danglebær. Så stoppet hun den store ordflommen. Både hun og Danglebær la merke til at hele den store problemstillingen fulgte med på samtalen og nå holdt nesten alle pusten.
En mann ropte ut; -Nå har jeg vært røykfri i 14 dager! Hele problemstillingen applauderte.
En annen mann kom sakte mot dem, han stoppet foran dem og spurte med lav stemme; -Liker kvinner å vise kløft? -Javisst, svarte Kvinnen i rødt. De fleste gjør det. Mannen kunne minne litt om Minsten i Snehvit og de syv dverger, der han sto og tvinnet lua si mellom hendene. -Du skjønner det.... Her sitter jeg og kan ikke annet enn å lure på det. Kvinnen lo og klemte mannen på skulderen. -Den eneste damen jeg vet om som ikke viser mye kløft er Ellen.
Mannen forsvant inn i den store problemstillingen med en nyvunnen kunnskap og hele den store problemstillingen løste seg opp som dugg for solen.
Tilbake satt de to på benken, Danglebær og kvinnen i rødt. De satt stille sammen og så på en enslig hvit due på gresset bortenfor dem. -Hvem er mannfolkprat? spurte hun. Vet du det?
-Nei, svarte Danglebær. Men du kan jo spørre ham selv? Han er jo på det store internettet.
Kvinnen nikket sakte. -Ja, det er sant. Danglebær fortsatte. -Og mens du først er i gang, kan du jo lese seks uinteressante ting om Minneapolise også. Det var faktisk ganske interessant, så overskriften er litt misvisende.
-Vet du at det finnes en sang om deg, Danglebær?
Danglebær gjorde store øyne. -Nei?
-Det gjør det. Kvinnen i rødt smilte varmt til ham. -Skal jeg lære deg den?
Hun strøk på ham med lange lakkerte negler og sammen forsvant de syngende på Danglebær-sangen inn i solnedgangen. Tenk det, lille Danglebær hadde sin helt egen sang.

3 kommentarer:

Neglecta sa...

Disse søkeord-historiene dine er helt ubetalelige! =D

Vero sa...

hehe ja, enig med neglecta

Sokken sa...

Artig at noen liker disse totalt intetsigende og merkelige "eventyrene". Det er fin tidtrøyte å skrive de.
*ler*