torsdag 5. februar 2009

Sorry, Love.

Jeg var på vei inn på apoteket da en mann dobbelt så bred som meg kom stressende ut av døra og krasjet rett i meg med stor hastighet. Han kunne likesågodt ha ropt "gjør døren høy og porten vid, her kommer en med dårlig tid!", men det gjorde han altså ikke. Krasjet fikk meg til å sprette en halvmeter tilbake og jeg ble stående perpleks i en brøkdel av et sekund. Mannen stresset videre, sa ikke unnskyld eller noe og jeg gikk inn på apoteket med øynene litt mer på vakt denne gangen i tilfelle flere bulldosere var på vei ut. Slike hendelser som dette, irriterer meg. Det er mulig å si "sorry" eller lignende når du kommer borti noen slik.
Jeg derimot digger hvordan de oppførte seg i Edinburgh og London.
Overalt hørte jeg "Sorry, Love. Excuse me, miss. Here's your drink, Love. Ladies first. Where can I take you, Love?" (Den siste var fra drosjesjåførene.) Jeg merket hvor glad jeg ble for hver gang noen sa dette, om de skumpet så vidt borti meg, eller lot meg gå først gjennom døra. Og dette ble sagt og gjort av både menn og kvinner. Hvilken herlig folkeskikk!
Det startet allerede på toget fra flyplassen hvor en smilende konduktør spurte meg; "May I see your ticket, Love?" Og når han sa det samme til den gamle damen bak meg, smilte jeg bare enda mer.

Her er vi litt mer Ola Dunk, selv om det hender at folk er flinke til å si "unnskyld" hvis de skumper borti en. Vi sier derimot bare unnskyld. Vi sier ikke "unnskyld, kjære."
Jeg liker å bruke fine og gode ord på både kjente og ukjente. Jeg har ei venninne som har kalt meg "Kjære", helt siden vi ble kjent for mange år siden på Kiwi av alle steder og jeg synes det er så koselig. Jeg sier det til mange av mine venner, blant mange andre fine ord. Når det gjelder på nett, kan noen ha "reddet" en hel dag for meg ved å skrive "Fine deg, gode du, kjære deg" osv. Det er hyggelig og fint! Det viser både omsorg og nærhet og en slags samhørighet til tross for ukjenthet. Her på Berget er det ikke så lett å si slike ting til mannfolk flest. Jeg bruker ofte "Kjakan og Kjekken", det er liksom litt greit. Til homsevennene mine kan jeg fint si "Kjære", men det er også stuerent av mine heterofile venner nettopp fordi de er homser. Er "Kjære" her hjemme bare beregnet for to elskende? Jeg synes ikke det, selv om det veldig ofte blir brukt nettopp på den bedre halvdelen din. Den bedre halvdelen får jo mange av de dype og inderlige ordene og erklæringene. Det aller beste er uansett, ihvertfall for min del, når noen bruker navnet mitt, være seg kjæreste eller venner. Det er jo det mest personlige samme hvordan man vrir på det.

Nå lyder jo mange av disse ordene mye bedre på engelsk enn hva de gjør på norsk.
"Sweetie, Baby, Gorgeous, Beautiful"
er ord jeg ofte bruker på mine venner.
Og jeg bruker dem gjerne på norsk også. Bestisen og jeg har helt spesielle klengenavn på hverandre som gjør vennskapet bare enda mer spesielt. De er våre.
I en diskusjon en gang, med et menneske som var veldig uenig med meg, sa at dette var en uting å drive med. Det var platt og falskt, fordi jeg kunne jo ikke vite om de jeg kalte "fine og vakre" egentlig var det når vi åpnet lokket på dem. -Og så? svarte jeg. -Hvis jeg kan gjøre noens dag bedre ved å si det da? Teller ikke det? Jeg fikk vel egentlig aldri noe fullgodt svar på det.
Og jeg respekterer helt og holdent de som synes det er en uting, selv om jeg ikke skjønner hvorfor. Jeg er dessuten en av disse ekle "klemmer'ne" som fint kan strø om meg med klemmer til både kjente og ukjente. De beste tingene er ofte de enkle og gratis tingene, og et smil og en klem er noe av det som ikke koster noe som helst.

Jeg har stadig slike Smile-Til-Ukjente-mennesker prosjekter gående. Jeg blir så glad hver gang jeg får ett oppriktig smil tilbake, jeg smiler søtt til de som blir brydd og jeg smiler enda bredere til de som ser enda mer bistre ut. For det er morsomt å se reaksjonen til mange; "Smilte hun til MEG?! Hvorfor?!" De kan bli så overrasket at handleposen går i gulvet eller at de går på ett annen menneske i vanvare. Jeg liker å snakke med de som står bak diskene på butikkene og si "Ha en fortsatt fin dag" når jeg går. Jeg har jobbet i butikk sjøl og det var så godt med de kundene som hadde noen ekstra smil og ord på lager, enn de som ikke så opp av lommeboka og røsket posen ut av hendene mine. For jeg tror seriøst på at et smil og noen koselige ord kan utrette mirakler. Eller om ikke annet være en gledelig overraskelse i ett ellers ofte kaldt samfunn.

19 kommentarer:

Støvkorn sa...

Jeg er så hjertens enig :) (og tenk at jeg snart skal til denne herlige høflige kulturen ;p)

Har selv jobbet i butikk, og satt og smilte lenge etterpå når jeg møtte kunder som ga det lille ekstra av seg selv, selv om det bare var et stort smil :)

Ha en fin kveld kjære!

Neglecta sa...

Vi liker ikke å være så nær hverandre her på berget, tenk om noen skulle komme innpå en. Huff nei. La oss være formelle. *fnis*

Solskygge sa...

Confit;
Ja, heldige deg! *litt misunnelig på det altså*
Det er så godt å få slike smil!

Ha en suveren kveld du også, Kjære. :o))

Neglecta;
Nei, vi gjør ikke det. Den første tanken er "hva svarte er det h*n vil ha av meg da?!"
For der må jo være en baktanke.
La oss IKKE være så formelle! :o))

ver1e sa...

Enig med deg, Sokken! Men av en eller annen grunn synes jeg de engelske ordene er så mye koseligere og mindre "platte" enn de norske.
"Love" er et ord jeg gjerne skulle hatt noen til å bruke om meg, og det samme med "baby".
Jeg tror jeg må ta meg en tur til England altså... jeg hadde smelta for første og beste som sa "hello, love"...

Solskygge sa...

Jeg blir glad når folk er enig med meg også jeg da. *ler*

De engelske ordene lyder ofte flottere enn de norske, jeg er enig i det. Og kanskje enklere å si. Som "I love you" f.eks, det er kan jo noen ganger virker mindre skummelt enn å si "jeg elsker deg".
Reis til England! Det var herlig! :)

Anonym sa...

Åh.. Jeg vil dit!!

Solskygge sa...

Vi reiser! *ler*

Anonym sa...

Det gjør vi :)

Anonym sa...

Jeg er også av den irriterende smil-og-få-ett-smil-tilbaketypen, og jeg klemmer i hytt og pine både ukjente og kjente. En klem kan varme like mye virtuelt som i levende livet faktisk!
Og jeg sier Kjære og Vennen. Sikkert fryktelig irriterende?
Hadde prosjekt for noen år siden; To stykk damer gikk gjennom livet uten å noen gang så mye som trekke i munngipene til noe som kunne ligne ett Mona Lisa smil. Den ene i en butikk, den andre i en bank. Det gikk en F..n i meg, og jeg ga meg ikke før jeg hadde fått begge to til å smile. Det var ikke gjort på en dag, men jeg ga meg ikke. Egentlig så synes jeg begge to var alvorlig malplassert i forhold til jobb, for jobber man med service så er det på plass med ett smil av og til ihvertfall. Hun ene har jeg ikke sett smile etterpå, men den andre hender faktisk drar på smilebåndet.
Tenk å ikke finne noe som er verdt å smile for noen gang?
Klem :)

Solskygge sa...

Gneis;
Wee!! *ler*

Litt om alt;
Jeg er så glad for at det finnes flere av oss irriterende smile- og klemme menneskene! :o)
Det er nok fullt mulig det er irriterende, men det velger jeg (vi) og overse. ;)
Det var ett superb prosjekt du gjorde med disse to damene. At noen velger feil yrke i forhold til service og imøtekommenhet, ser vi dessverre mye av. Desto mer morsomt for slike som oss. ;)
Verden er straks mye bedre hvis man mottar og gir et smil, synes jeg.
En stor klem til deg!

Anonym sa...

Du har veldig rett - Etter å ha bodd to år i UK og fire er i USA kjenner jeg meg godt igjen i beskrivelsene dine. Fortsatt småler jeg når serveringsdamene sier "....and for you darling" til mannen min ;-)
Og om det er ekte? Jeg skrev omd et her;
http://randiweb.com/2008/02/08/will-plastic-be-ok-for-you-eller-skaru-ha-pase/

Lenge siden jeg har vært her inne hos deg nå - så fint design du har fått! Det var berre lekkert!!

Neglecta sa...

Heldige du har fått en kjøkkenutfordring inne hos meg. Neida, slapp helt av, du skal ikke briljere med kokkekunstene dine, bare foto- og skrivegavene. =o)

Anonym sa...

Tror jeg hadde trivdes veldig godt i ditt selskap!! Jeg blir glad bare av å lese dette, jeg!

Selv bruker jeg mye "vennen" til folk jeg liker godt. Og elskling til elsklingen, selvfølgelig.

Og så slenger jeg meg med i smile-gjengen, jeg også :-) Enkelte venner rister oppgitt på hodet over at jeg smiler til alle og enhver som om jeg kjenner dem og blir glad for å se dem. Men så er det jo egentlig slik at jeg BLIR glad også!

Bare jeg ikke er så sliten at jeg går i min egen verden da. Det skjer jo. Men er jeg aldri så littegrann våken, smiler jeg begeistret til folk jeg ser. Hvis jeg kjører en fast rute jevnlig, ender jeg ofte opp med å hilse daglig på en eller annen der (og de hilser igjen) uten at jeg noen gang har snakket med dem.

Og jeg har ikke tall på hvor mange koselige mennesker jeg har møtt på den måten! På bussholdeplassen, i butikken, i kø, på venterom, langs veien... Og noen har blitt venner eller hvertfall gode bekjente.

Jeg synes det er helt naturlig, jeg.

Men noen ganger blir det litt fiffig. En gang smilte jeg til en mann på en bussholdeplass. Da vi kom på bussen, satte han seg ved siden av meg og sa elskverdig: når vi kommer frem skal jeg drepe deg...

Hmf. Det synes jeg var en overdreven reaksjon, jeg da.

En annen gang ringte jeg en formell telefon i forbindelsen med jobben. Etter å ha klarlagt noen praktiske detaljer med damen i andre enden, sa jeg distre: "Ok, takk skal du ha elskling" og la på. Iiiii - det var litt pinlig. Men jeg er helt sikker på at hun syntes det var morsomt, så det var jo ikke så galt at det ikke var godt for noe...

:-D

Solskygge sa...

Randi;
Hei og så koselig at du stakk innom igjen! :o))
Jeg husket det innlegget når jeg så det igjen nå. Jeg blåser i om det er hundre % ekte når det kommer fra service-mindede mennesker, det er hyggelig og gjør dagen litt bedre enn hvis man entrer en butikk og tyggisslafsende ekspeditører som skuler på en fordi du som kunde forstyrrer de i nettsurfinga si.
Vi har litt å lære i Norge om høflighet. Helt klart.
Koselig at du likte det nye designet mitt. Jeg er veldig glad i den sjøl. :)

Neglecta;
Da skal jeg forsøke meg på den oppgaven en av dagene. (Kjøkkenet er IKKE mitt favorittrom, men det må da være noen saker der inne.)

Kari;
Blide og hyggelige mennesker er alltid litt lettere å omgåes. ;)
Men jeg må vel sørge for å si at jeg er ikke bare "Mississunshine", jeg kan glefse også. *fnis*
Du har noen artige episoder ser jeg. *ler*
Takk for lang og morsom kommentar!
:o))
Klem!

Anonym sa...

Titt innom bloggen min, det ligger noe til deg der :))
Klem

Anonym sa...

Du finner den samme awarden hos meg som hos Litt om alt... vi setter jo pris på deg vet du.
Ha en fin søndagsmorsdag

Solskygge sa...

Tusen takk, snille fine damene. :)
Dere vet å spre glede. :o)

Anonym sa...

Så mye klokt og fint du sier. Det er fint at det går an å sende fra seg et smil eller en hyggelig bemerkning helt uten andre baktanker enn at man har lyst og overskudd til det. Det kan det kun komme noe bra ut av.

Virtuell klem herfra til deg! :-)

Solskygge sa...

Jeg tenker ikke baktanker i det hele tatt, når jeg gir noen et smil eller en koselig kommentar. Hvis noen skulle oppfatte det slik, så tenker jeg heller slik at hvis de er usikre på hensikten min, så spør de. :)
Det er faktisk mulig å være hyggelig uten "skumle" hensikter.

Stor klem i retur. :)