tirsdag 25. november 2008

De hvite duene

"Du så nyansene i meg, lik en illusjonist som tryller fram hvite duer for så å la de fly fritt avgårde. Du så det mørke og forbudte. Du så inn i sjelen min på en måte som gjorde meg trygg.
Som falne engler forsvant vi inn i ett mykt lys som bare var der i mørke nattetimer.
Åpent, ekte og ærlig.
Hvert åndedrett, hvert pulsslag hadde felles rytme lik vingeslagene til illusjonistens hvite duer.
Jeg danset for deg fra innerst til ytterst og nyansene mine ble sterkere.
Rødt, sort, hvitt.

Fargene fløt sammen og dannet en ramme. Komplekst, men allikevel så enkelt.
Jeg er fanget, allikvel er jeg fri. Som en hvit due flyr jeg over det vide landskapet.
Av og til lander jeg. Hos deg."

4 kommentarer:

Anonym sa...

Har du skrevet dette selv?? Wow, så nydelig!!! stum..

Solskygge sa...

Hei Tornerose! :o)

Ja, dette har jeg skrevet selv.
Så glad jeg ble for at du likte det!
Takk. :o)

Anonym sa...

Nydelig søta! Jenta som kan sjonglere ordene til magi! Du er så flink å skrive, en tusenkunstner! Takk for at du deler! KleM

Solskygge sa...

Bell;
Jeg får lyst til å plukke ned en stjerne til deg, når du gir så gode komplimenter.
Det er godt å dele. Glad du liker det.

Stor klem tilbake.