-Er du klar over hvor takknemlig du burde være?!
Han sto der med de kalde øynene sine og opplyste meg.
En vane han hadde lagt til seg fordi jeg ikke visste å sette pris på at han faktisk tok vare på meg, som han kalte det.
-Jada, svarte jeg.
Blikket mitt var festet på en liten hvit tråd som lå på teppet, mens jeg svarte.
-Det virker for faen ikke som om du har vett til å se hvor glad du burde være!
Du burde tenke over at jeg faktisk er det eneste menneske som gidder å oppdra deg.
Se på deg! Du har ingen! Det er ingen andre enn meg som vil ha noe med deg å gjøre!
Kun meg! Og jeg krever at du begynner å sette pris på det!
Ordene hans kom i rasende fart ut av munnen hans.
Jeg kunne sagt dem for ham, for jeg kan dem utenat.
Jeg tenkte at det helt sikkert hadde vært bedre å ikke hatt noen.
Ikke engang han.
Men istedet svarte jeg;
-Jeg vet at jeg ikke har noen andre deg og jeg beklager at jeg ikke setter stor nok pris på deg.
Svaret kom på autopilot. Blikket mitt var fortsatt festet til den lille hvite tråden.
Hvor kom den fra? Jeg motsto trangen til å plukke den opp.
-Her jobber jeg for å gi deg mat og klær, fordi ikke engang familien din bryr seg om deg,
og du klarer ikke engang å komme hjem fra butikken tidsnok!
Blikket hans mørknet enda mer, jeg kjente det boret seg i meg.
Jeg begynte å fryse, en kulde som kommer innenfra som ikke engang
den varmeste sommerdag kan tine.
-Jeg beklager at jeg ikke gikk fort nok hjem, men det var tungt å bære.
Han lo en hul og mørk latter. Jeg krympet meg.
-Tungt?! Faen jente! Det var bare to bæreposer!
-Ja...jeg skulle ønske jeg var like sterk som deg, men det er jeg ikke.
Han gikk ut av rommet.
Denne gangen klarte jeg å svare det riktige svaret.
Jeg plukket opp den hvite tråden og jeg turte å puste igjen.
17 kommentarer:
Å... Dette var vond lesning. Jeg tok meg i å sitte og håpe at den hadde en etikett med 'fiksjon' på seg, men den hadde ikke det engang. Sånne typer er så inmari skumle, for alle ser jo at det er de som er problemet, ofte er de psykopater, men når man er midt oppi det, så ser dessverre aldri jentene det - sånn helt ordentlig.
Dette høres virkelig ikke ut som McD, så jeg regner med dette er en du har kommet deg bort fra - OG GODT ER DET! Nesten så du må gi McD en god klem fra meg, og takke for at han finnes - så han kan være motvekt for slike krapyl som beskrevet her.
GOD HELG trivelige dama! ;)
Dessverre har ikke disse ordene fiksjon bak seg, men det er ett helt liv siden. :)
Man gjennomskuer de til slutt, som oftest når det er "for sent".
Allikevel er det mulig å bryte, så absolutt.
Det finnes mange snile gode menn der ute. De fleste er det. Hadde dette vært McD hadde jeg aldri turt å skrive det. ;)Hilsen er overbrakt. :)
Det kommer nok til å komme noen flere innlegg om akkurat dette, kjennes det ut som.
Takk for at du er en trofast leser og kommentator, Astrid.
God helg til deg og dine også. :o)
Og nå klarte jeg å finne ut hva etiketten egentlig skal hete også.
:o)
I dag er jeg bare stolt av deg! *stort smil og stor klem*
Takk, Neglecta. :)
Det er godt å vite.
Åh fy... Dette gjør _vondt_ å lese, hvordan må det ha vært å oppleve det, tenker jeg...
Takk for at du deler, det kan bli en vekker til noen, det er jeg helt sikker på.
Og så BRA at du har funnet din egen McD!!
Kanskje kan det være til hjelp for noen, det hadde isåfall vært veldig fint.
For det er mulig å komme seg ut av.
Ja, jeg er heldig. :)
Dette var vond lesing, men jeg leste i kommentarfeltet at det var for lenge siden og det er jo bra.
Lykke til videre
Off! jeg kjenner at jeg blir helt sånn gammeltestamentlig på dine vegne. Godt han er ute av livet ditt og at det er McD som er der nå :-)
Takk, Hege Renate.
Jeg tror det av og til er lurt å sette ned faenskap på hvitt med svart.
Britt Åse;
Jeg er veldig glad jeg klarte å komme løs. :)
Og jeg er veldig glad for at det bor mye godt i mennesker, deriblant McD. :)
*kopier og lim*
-og du klarer ikke engang å komme hjem fra butikken tidsnok!-
Menneh når er tidsnok å komme fra butikken da? *ler* Trodde man gikk fra butikken når man var ferdig, eller?
Herlige Blomman! :o)
Det er de som mener at kun få minutter er mer enn nok tid til å bruke på butikken.
*se meg løpe og jeg rekker det fortsatt ikke*
Sterk lesning.. jeg er glad du ikke har det slik nå!!!
sterk post! Du er sterk også som har kommet deg så helskinna igjennom denne tida..Tøft av deg å skrive om dette som sikkert er veldig vondt ennå. Det er fælt å hele tiden skal være redd, redd for å svare feil for det får konsekvenser. Hele tiden legge opp livet etter hvordan forhindre neste utpsyking..
Confiteor;
Det er jeg veldig glad for også. :)
Tornerose;
Helskinna..Alt er relativt sånn sett, men hue opp og bena ned, det er en fin tilstand. Nå gjør det vondt på en annen måte, og jeg prøver å bruke opplevelsene konstruktivt, hvis du skjønner.
For det er ett helvete å leve i. Uten tvil.
Oj... En absolutt tårer-i-øynene-og-klump-i-halsen-post! "Husk at det beste forholdet er det der kjærligheten for hverandre overstiger behovet for hverandre." Det synes jeg er viktige ord!
Klem til deg for at du skrev denne posten!
Vet du hva, den mannen er det styggeste og ondeste som finnes! vet du, han er INGENTING..
og du, vet du hva? du har så mange rundt deg som bryr seg om deg, å bare det at han ikke klarte å se hvor et fantastisk menneske du er, det er nesten godt gjort, for du lyser godskap! man ser på lang vei at du er et godt menneske. Og du har alltid hatt meg her ved din side, alltid, å det kommer jeg alltid til å være. familien din bryr seg også om deg, å det vet vi begge.. Han kan bare grave sin egen grav, for om han så mye som nermer seg oss igjen, ja jaggu blir det månelyst! fyfaen, å drittlei jeg er den mannen. jeg kjenner det inne i meg, det er et stort mørkt hull inne i meg av hat, nettop på grunn av denne mannen. æsj! jeg kan ikke fordra mennesker som er slik! hva blir det av dem a? nei INGENTING skal jeg si deg, absolutt INGENTING, fordi det er ingen som vil ha noe med slike mennesker å gjøre!! de som er i nerheten av han er bare ikke sterke nok til å gå unna.
Men mamma, du var og er virkelig så sterk, å du har all grunn til å være stolt av deg selv. Og jeg er så overlykkelig glad for at du klarte å komme deg unna, med oss begge:) aner ikke hva jeg skulle gjort uten deg.
Legg inn en kommentar