Gledelige hendelser.

Mens Obama i dag ble USA's nye president og jeg gledet meg over det, fikk jeg selv Nobelprisen i Mammakunnskap. Av alle priser, premier og utmerkelser; Dette er den beste jeg kunne fått.
Nobelkomiteèn besto av Astrid og hun har funnet meg leseverdig i bl.a innleggene som ligger under Mammahjertet. Jeg innrømmer det; Jeg blir rørt av at andre liker de innleggene.
De innleggene er spesielle både for Datter'n og meg. De er OSS.

Datter'n, den vakreste snart-16 åringen som finnes. Vakker fra innerst til ytterst.
Datter'n som alltid får meg til å le, som vikler sin arm inn i min når vi går på kjøpesenteret og går arm i arm med moren sin som den største selvfølgelighet uten å være flau et sekund.
Datter'n som under bildet av seg selv i skolekatalogen har fått følgende beskrivelse av klassekamerater; "Også er hun veldig glad i mamma'n sin!"
Datter'n som i dag satt ved kjøkkenbordet og gjorde lekser og hun spurte meg om hvilke klima- og vegetasjonssoner vi finner i Afrika, mens hun hørte på Nat King Cole og L-O-V-E og beveget hele kroppen i takt mens gråblyanten hun holdt i hånden skrev ned setninger om lavlandet og høylandet i Afrika. Datter'n som skjønte at jeg hadde mer enn nok med å røre i couscousen og fulgte formaningene mine om å google på vegetasjonssonene og lo verdens herligste latter mens hun samtidig påpekte hvor innmari sunn middagen så ut.
Datter'n som tør å si nei til sine alkoholdrikkende venner, som tør å si fra til vedkommende når idiotiske femtenåringer fra skolen kaster snøballer på gamle damer med spark.
Datter'n som er lyset i livet mitt, som er min store glede og stolthet.

Hun er årsaken til at jeg er den mamma'n jeg er.
Hun lærer av meg, jeg lærer av henne og sammen er vi uslåelige.

Jeg gir denne Nobelprisen videre til Neglecta. Hennes gode hverdagsglimt med Vampyrene er vakre. Og hun er en fabelaktig mamma.