tirsdag 13. januar 2009

Når livet lugger og selvforakten klyper.

Hun lå på ryggen i mørket og stirret opp i taket som så mange ganger før. En stripe av lys fra gatelykten utenfor snek seg inn gjennom en sprekk i gardinen og viste seg som en spiss syl midt i det mørke taket. Hun strakk opp en hånd for å ta rundt det spisse lyset, men hånda fikk bare tak i luft. Hun sukket over egen dumhet og visste utmerket godt at lyset var uhåndterlig.
Allikevel hadde hun lyst til å få tak i den spisse sylen og stikke den inn i hjertet sitt slik at hun slapp å føle noe som helst. Hun var allerede ett tomt skall, så hvorfor skulle hjertet føle noe?

Kvelden hadde vært som forventet. Han hadde sendt henne en sms hvor det sto "Jeg har lyst på deg" mens hun satt sammenkrøllet i sofaen og glante tomt på tv. Hun så på de fem ordene og ville ikke svare. Allikevel hadde hun svart. "Har du det?"
Han svarte raskt, nesten litt for raskt. Meldingen besto av ord som forklarte hva han hadde lyst til å gjøre med henne. Det knøt seg i magen hennes, mens hun så på de tomme ordene som på en eller annen finurlig måte skulle tenne henne. De gjorde ikke det. De frastøtte henne og gjorde henne utilpass. Hun ville ikke ha sex, hun ville sitte der under pleddet og se klumpete ut. Hun følte seg ikke hjemme i beskrivelsene han kom med av henne. Lekker, sexy og våt...
-Du er faen så lett å lure, sa hun høyt til ordene på den lille skjermen på mobilen. Hun merket hvordan kroppen hennes satte i gang forsvarsverk og hvordan sjelen hennes forvandlet seg fra mørkt til mørkere. Hun trykket kjapt inn bokstaver som dukket opp på skjermen som et bevis på hvor medgjørlig og villig hun var. Hjertet dunket hardt og hun løftet pleddet monotont til side.
-Når kommer du? Hun angret i det samme hun trykket "send".
Svaret kom før hun rakk å legge mobilen på bordet. -Er hos deg om ca 1 time.
-Jeg hater det, hvisket hun til seg selv mens hun gikk opp trappa på vei til badet. Hun måtte dusje. Under dusjstrålen prøvde hun tenke sexy tanker mens hendene gled såpeglatt over den våte huden. Han var deilig nok, det var ikke det. Hun foraktet bare det han representerte. Han var en kropp med penis på som ville tilfredsstilles og hun dugde. -Du er så forbanna deilig!
Han hadde stønnet ordene inn i ørene hennes, på en måte som fikk det til å høres ut som om han bare måtte pule henne og egentlig ikke ville det. Hun var deilig mot både hans og hennes vilje.
Hun skrudde av dusjen og tørket en nybarbert kropp og smurte seg inn med krem, tørket håret og sminket seg så vidt det var. Hvem prøvde hun lure? Han kom ikke til å legge merke til om hun var sminket eller ei, det var underlivet hennes han kom til å konstentrere seg om. Hvorfor sa hun ikke bare nei? Hun bannet og svertet mens hun dro på seg ei olabukse hun visste at rumpa hennes så bra ut i og en enkel t-skjorte. -Jeg vil for faen ikke ha sex med deg! Hun gikk ned trappa til stua igjen, tente en røyk og så på klokka. Om en liten halvtime kom han til å være der. Han kom til å fylle både henne og huset hennes med hele sitt ekle jeg. Hun røyket fort slik at sigaretten ble varm og sved på leppene. Hun reiste seg opp og gikk hvileløst rundt på stuegulvet, tente lyset som sto på bordet. Ikke for å gjøre det koselig for ham, men for sin egen del. -Ett lite lys i mørket, tenkte hun. Hun hørte bilhjul på grusen utenfor og sekunder etter ringte det på. Hun så på seg selv i speilet, dro fingrene nervøst gjennom håret og dro pusten dypt inn.
Hun åpnet døra med ett stort smil og han tråkket over dørstokken, over inn i hennes sfære, hennes domene. Besudlende vrengte han av seg jakka og slang den over trappegelenderet, før han tok tak i henne i henne, presset henne mot veggen mens tunga hans forsvant langt inn i munnen hennes og gjorde at hun nesten brakk seg. Hun dro ansiktet litt siden og kjente manndommen hans presset mot magen hennes. -Åh herregud, som jeg har tenkt på deg i dag, stønnet han ut mellom våte lepper. -Altfor våte lepper, tenkte hun. Du kan ikke kline engang!
Han løftet henne opp og bar henne opp trappa mens han slikket halsen hennes. Hun stønnet pliktskyldigst mot øret hans og grov fingrene inn i nakken hans. Han satte henne ikke pent ned på senga slik hun ofte så for seg at slike handlinger skulle være. Han slang henne ned som ei filledukke og rev og slet av henne klærne. Han gjorde det samme med seg selv mens blikket gled sultent over henne og han stolt tok tak i manndommen sin. -Er du klar over patetisk du er? tenkte hun.
Hvor jævla ynkelig og stakkarslig du er der du står i all din såkalte prakt?
Han slang seg ned over henne og sjekket ikke om hun var klar nok til å ta i mot ham, han presset seg inn med full tyngde og jaget inn og ut av henne i vill fart, mens han peste ord hun ikke oppfattet. Hun var ikke der lenger sammen med ham. Kroppen hennes lå igjen som ett tomt skall under tyngden av ham og gjorde de rette tingene på autopilot. Hun selv var på ett annet sted, i en annen seng hvor dynene var tørre, rene og varme. I en seng hvor hun bestemte, i en seng som ikke inneholdt en naken mann. Hun så selv bli lagt i den ene stillingen etter den andre, han svettet over henne, under henne og bak henne. Inne i hodet hennes summet en tekst av Alanis Morisette. -That I wolud be good..
Det er tydeligvis dette jeg er bra nok til, det er dette jeg kan. Jeg er en slags kvasi-prostituert som ikke engang får betalt. Og jeg tør ikke sette grenser for meg selv og si nei. Jeg skulle ønske jeg var bra nok som bare meg. Teksten summet og summet mellom ørene.
Jeg er mer enn underliv og naken hud. Jeg fortjener å bli elsket med, ikke bare bli knullet. Jeg fortjener kjærlighet... Ordene svant hen i bevisstheten hennes. Hun trodde ikke på ordene lenger. Hun var ikke verdt å bli elsket, hun lot seg besudle gang på gang. Som en dårlig låt på repeat. Hun orket ikke kroppen hans mot sin lenger og faket orgasmen som han anmassende prøvde å gi henne. Hun spente kroppen, faket bølgene gjennom kroppen og stønnet helt riktig etter læreboka. Han så fornøyd på henne og hun kunne formelig se hvordan han klappet seg selv på skuldrene og sa uuttalte tilfredse ord til seg selv. Han tørrsnakket mens han bredbent gikk inn på badet, ordene hans ble spist av vannet som flushet når han trakk ned på do. Han slang seg tilfreds ned ved siden av henne, der hun hadde trukket dyna halvveis over seg.
-Dette gjorde seg. Vi er gode til dette, ikke sant? -Mhm.. Hun smilte et smil som hun håpet var avvæpnende. Han reiste seg opp og begynte å kle på seg. -Jeg beklager at jeg har så dårlig tid, men jeg stikker heller innom igjen senere. -Helt i orden. Hun fulgte hans eksempel og kledde på seg. Kroppen hennes føltes sår og vond. Hun fulgte etter ham ned trappa og så på ham mens han tok på seg jakka og stilte seg foran speilet og dro hendene gjennom håret. Han snudde seg mot henne og kysset henne hardt på munnen, så på panna med de altfor våte leppene sine. -Vi snakkes da. Det var deilig!
Hun lukket døra og vred om nøkkelen før hun sèg ned på gulvet. Hånda hennes slapp dørhåndtaket og klumpen i magen steg opp til brystet, videt seg ut og kom støtvis ut gjennom munnen hennes i korte åndedrag som sved i brystkassa. Hun hørte motoren starte og hun slapp det løs. Gråten vellet over henne og hun sank sammen til fosterstilling rett foran døra. Selvforakten var gedigen og uoverkommelig og hun hatet seg selv. Hun visste at selv om mannen tok seg til rette, så var det hun som ga ham lov til det. Han gjorde ikke noe galt. Han skjønte ikke at hun egentlig ikke ville, han så ikke henne slik hun ville bli sett. Hun var den som ikke ga noen lov til å se henne.
I sin misoppfattelse av hvordan ting skulle være, ga hun de kroppen sin. Dette var den eneste måten hun kunne få et snev av nærhet på. Hun kunne ikke annet, visste ikke annet.
-Livet er ikke som på film, tenkte hun i fosterstillingen med begge armene sine beskyttende rundt seg selv. -Livet lugger og slår. Livet på film er romantisert og for feiginger!
Hun visste mellom hulkene som kom opp fra magen hennes at livet verken var som på film eller slik hun levde det. -Livet hadde nyanser. Mange nyanser. Hun visste at hun levde på kanten av avgrunnen, men hun visste ikke hvordan hun skulle leve lenger der inne i livet.
Hun trodde ikke på noen Gud, men der foran døra og i bunnen av trappen ba hun.
-Vær så snill en eller annen. Hjelp meg..

Hun karret seg opp og blåste ut det enslige lyset som lyste opp i den ellers mørkelagte stuen.
Hun gikk opp trappen med tunge skritt, og videre inn på badet hvor hun satte seg ned på dolokket og atter en gang kledde av seg. Hun skrudde på dusjen og bare sto der. Hun sto der til alt vannet forsvant ned i sluket og hun følte seg nummen av de glohete kaskadene av vann.
Enda en gang tørket hun seg, men hun kledde ikke på seg. Hun bare dro på seg den store stygge t-skjorta som rakk henne til knærne. Det våte håret klistret seg til ansiktet hennes, når hun gikk inn på soverommet og rev av det besudlede sengetøyet. Hun la på rent og urørt sengetøy, redde opp senga og så på den. Hun tok av seg den store t-skjorta og la seg under dyna. Hun slokket lyset og så på sylen av lys i taket. Den kunne ikke drepe hjertet hennes.

13 kommentarer:

Anonym sa...

Dette er jo like trist for begge to. *sukk*

Solskygge sa...

Avil;

Ja, det er det. Innsikt og utsikt.

AstridVU sa...

For en vond lesning. Og enig med Avil; Om han får glede av noe slikt, så er det jo veldig trist... Godt skrevet, Sokken-kjære, men fælt.

AstridVU sa...

Og grattis med å få dette innlegget på Sonitus forresten :)

Anonym sa...

Godt skrevet! Vond lesing. :(

Neglecta sa...

Det er håpløst at det fungerer sånn at ingen respekterer en før en klarer å gjøre det selv, men dessverre... Det virker nærmest som en universell lov.

Såre, vakre ord!

Solskygge sa...

Astrid;
Jeg vet egentlig ikke om akkurat denne fiktive mannen så så langt at han skjønte at denne kvinnen trengte noe annet enn sex. Det er ihvertfall en trist setting.
Og takk til begge deler. :)

Lothiane;
Takk. :)

Neglecta;
Respekt for seg må man ha. Og den er nok ikke alltid like enkel å opprettholde.
Takk.

Anonym sa...

Du skriver så bra.
Det er så man får lyst til å krølle seg sammen med henne i fosterstilling og gråte fortvilelsen ut.

Solskygge sa...

Litt om alt;
Takk skal du ha.
Det er både litt rart og godt å lese slike fine kommentarer. :)

Tirill sa...

Snublet innom bloggen din, dette var utrolig bra skrevet, og lett å kjenne seg igjen i fra tid til annen.

Det er noe som heter : "We accept the love we think we deserve." Veldig beskrivende.

Solskygge sa...

Hei Theme T. :)

Takk. Noen ganger gjør vi vel ting vi ikke skulle gjort, alle som en.
Sitatet var veldig beskrivende og det er sant også.

Du må gjerne snuble innom igjen. :)

Anonym sa...

Wow! Sokken! Dette var vannvittig godt skrevet! *bøyer seg i støvet*

Så sårt... Det er nok endel der ute som kan kjenne seg igjen i dette innlegget! Jeg kan bare si: Oj! Denne kjente jeg i mellomgulvet.

Solskygge sa...

Takk, Valkyriana. :)*håper du har kommet deg opp av støvet, det er tungt å puste der nede* ;)

Det er en trist setting, helt klart.