Shake it, baby. Shake it!

Musikk er essensielt her i huset og det har det alltid vært.
Ikke i den forstand at vi spiller instrumenter eller noe slikt, men stereo'n er et stk meget viktig inventar. Rettere sagt pc'n, for det er jo egentlig der all musikken ligger nå. Datter'n nærmer seg 16 år og jeg har indoktrinert henne til å like Enya, Pat Benatar, Tracy Chapman, Bruce Springsteen, Melissa Etheridge, Phil Collins og Def Leppard bare for å nevne noen.
Jenta er allsidig og det er det moderlige opphav selvfølgelig veldig glad for. Musikk kunnskap og glede er viktig, og jeg velger mine "kamper" med omhu. Jeg prøvde å få henne til å like, eller ihvertfall til å lytte til musikk fra mine fjortisdager, slike som Nik Kershaw, Limahl, Taylor Dayne og Modern Talking, men ett sted går tydeligvis grensa. Når jeg får akutte mimretilstander og skal pløye gjennom all den "gode" musikken, klasker hun seg selv i panna og utbryter setninger som sier noe om hvor durabelig helteit den musikken er.
-Ok, jeg deler synet hennes på enkelte, men det er gøy allikevel.
Nå har det seg jo slik at jeg blir like mye påvirket av hennes musikk, som hun av min. Jeg har lært at Chris Brown's "Superhuman" er dritbra, jeg nynner på Britney's "Womanizer" og rådigger flere låter The Pussycat Dolls.
Før Datter'n skjønte absolutt alt av engelsk, så oversatte jeg ofte låtene for henne, fordi jeg alltid har vært en slik tekst-freak og har videreført denne reglen om at det er viktig (eller ihvertfall mer gøy) når man vet hva de synger om. Datter'n hadde fått dilla på 50 Cent's "Candyshop" og jeg oversatte. Datter'n gjorde svære øyne og det var "æsj og iiiooouu" i lange baner, og låta ble lagt på is for en god stund. Det tok forsåvidt ikke så lang tid før hun kunne Eminem's tekster på rams og oversatte de for meg og det var jeg som satt med hevede øyenbryn. Og hun digget "Candyshop" igjen, denne gangen uten sjokkerte ansiktsutrykk.
Sånn har vi fortsatt. Vi har egen kjøremusikk som Scissor Sisters, Karpe Diem, Bon Jovi, Tom Cochrane, Bob Sinclair og Kurt Nilsen som vi digger vilt, høyt og hemningsløst.
Etter at min kjære McD fikk Guitar Hero i bursdagsgave og de satt her i jula og spilte til de var slitne i hender og skuldre og ansiktene ble varme, har hun oppdaget ZZ Top.
Jeg for min del har for tiden fått dilla på "Halo" med Beyoncè.
Morshjertet svulmer over av stolthet de gangene jeg hører Tom Petty og Alanis Morisette fra jenterommet og jeg ser hun liker at jeg faktisk kan låtene til Usher og Rihanna.
Dere skal bare se meg, når jeg svinger støvfilla til Britney Spears og gauler "I'm Miss American dream since I was 17....You want a piece of me?" Jeg tror det er litt av et syn, men jeg skammer meg ikke et sekund over å si at Britney har flere låter jeg digger.
Vi danser swing til The Tractors, rocker til Pink og shaker til Missy Elliot og tar av til Def Leppard. Stuegulvet er kjekt å ha og det er gøy å ha en felles interesse som både mor og datter verdsetter.
Neste skritt blir å få henne til å skjønne hvor fabelaktig Leonard Cohen er!
Jeg er allerede på glid.